Hvordan spise sunn mat på studentbudsjett? Tips om innkjøp, menyer og oppskrifter for dine første 30 dager som student

Spredt rundt om i verden finner vi steder som i faglitteraturen er blitt kalt “blå soner” (blue zones) hvor folk lever (statistisk betydelig) lengere enn gjennomsnittet. Drevet av en drøm om lengre forskningskarrierer har de (forskere) forsøkt å komme i bunns i hvorfor akkurat de blå beboerne skal få nyte et priviligert og unormalt langt liv.

Vendiagram.gifFunnene fra forskningen viser at de som lever i de blå sonene deler visse livsstilstrekk som bidrar til et lengere liv:

  • Familie er viktig i den lokale kulturen
    Felles måltid usw.
  • Mindre røyking
  • Stor andel plantebasert kosthold
  • Fysisk aktivitet integrert i hverdagslivet
  • Beboerne nyter et rikt sosialt miljø uavhengig av alder

Oppsummerte tips fra UiO for å holde styr på matbudsjettet:

  • Lag og spis mat med andre
  • Lettvinthet er dyrt
    En lavere pris medfører vanligvis mer jobb for forbrukeren. Gjerne fiske selv eller gå i skogen for å plukke bær og sopp. Ferdig filetert fisk koster mer enn f.eks. å kjøpe en hel fisk.
  • Sammenlign kilopris for å få mest mat for pengene
  • Reduser matsvinnet
    Det sies at nordmenn kaster hver fjerde bærepose med mat. Sjekk ut matvett.no for hjelp. Av det som kastes, havner frukt og grønnsaker øverst, etterfulgt av matrester og brød (tips: frys ned brødet du ikke skal spise!). Gruppen som kaster mest utgått mat er de < 40. Husk at forholdet mellom utgått dato og at noe ikke kan spises ikke alltid er ekvivalent.
    Se lukt smak spis
  • Hva er sunn mat?
    Spør ernæringssjef Rune Blomhoff.
  • Spis regelmessig, ikke for mye, mest plantebasert
  • Lag en ukesmeny
  • Lag en handleliste
  • Kjøp inn basisvarer
    Kondimenter, buljong
  • Kjøp inn ferskvarer en gang i uka
  • Kjøp mat med lang holdbarhet
  • Spar på restene
  • Se etter varer som er på tilbud
    Dårlig holdbarhet, salg usw.
  • Se etter apper som kan hjelpe deg spare penger på mat
    Eksempel: Too Good To Go
  • Ta oppvasken med et smil!
    Om dere trives sammen når dere tar oppvasken er det et tegn på noe godt.

Foreleser: Christine Henriksen

Ressurser
Presentasjon

Innledning, sannsynlighetsregning I

Hvorfor statistikk på medisinstudiet?
The New england Journal of Medicine, et av verdens mest toneangivende medisinske fagtidsskrifter, samlet en liste av det de mente var de viktigste innovasjonene innen medisinsk behandling de siste tusen årene. På den listen hadde de inkludert medisinsk statistikk. Hvorfor det? Jo, fordi det er et viktig verktøy for å dokumentere og tolke data. Behandlingsprosessen forenkles ofte til fire steg:

  1. Forebygge
    Hva er årsaken?
  2. Diagnostisere
    Hvilken sykdom?
  3. Behandle
    Hvilken behandling?
  4. Prognose
    Hvordan går det etter?

Alle de fire trinnene har en viss mengde usikkerhet. Statistikkens oppgave er å kvantifisere denne. Siden 1950 har statistikk bare blitt viktigere og viktigere innen medisinsk forskning.

For lite fisk gjør oss mentalt svakeDet er klart at leger i løpet av karrieren vil komme i møte med pasienter som har dårlig kjennskap til statistikk og stor tiltro til tabloidmagasiner. Konklusjoner dratt fra statistiske data blir ofte mistolket og forenklet. I praksis er det svært tøft å finne koblinger som er 100% sikre. F.eks. var det en gruppe i Kina som drev forskning på om chili kunne forlenge livet. De samlet ~500 000 folk, spurte dem om spisevanene deres, og fulgte dem opp i 9 år. Resultatene tydet på at de som (hevdet at de) spiste chili 1-2 ganger i uka hadde i snitt en dødelighet som var ~10% lavere enn kontrollgruppen. De som spiste chili mer enn > 3 ganger i uka opplevde en reduksjon på 14%. Relativ risiko var satt til 0.86. Likevel er det ikke så enkelt som at man dermed kan fastslå med sikkerhet at chili øker forventet levealder. Studien kontrollerte for eksempel ikke for andre faktorer (salt-inntak, livsstil osv.). Derfor var konklusjonen at studien i likhet med andre epidemiologiske studier kun kunne etablere assosiasjoner.

I sammenheng med medisinsk statistikk, er det noen stikkord det er lurt å ha orden på:

  • Epidemiologiske studier
    Studiet av helsetilstand og sykdomsutbredelse i en befolkning, og av årsaker til sykdom og død.
  • Prospektiv studie
    En prospektiv studie går gjerne under navnet kohortstudie. I epidemiologi betegner det studier hvor grupper følges opp over tid og undersøkes for sykdom.
  • Median
    I statistikken er medianen den verdien av en variabel som ligger midt i det statistiske materialet. Det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. Dersom antallet observasjoner er et partall defineres medianen vanligvis som det aritmetiske gjennomsnittet av de to midterste verdiene.
  • Relativ risiko
    Den relative risikoen er forholdet mellom sannsynligheten for at individer som har blitt eksponert for sykdomsfremkallende fenomen utvikler død eller sykdom og tilsvarende sannsynlighet for dem det ikke gjelder.
  • Assosiasjoner / kausale sammenhenger
    Det er viktig å skille assosiasjon og årsakssammenheng. En kausal sammenheng mellom to fenomener er når et av dem fører direkte til det andre. Begrepet assosiasjon er vagere og brukes for å beskrive styrken til forholdet mellom to fenomener.
  • Kontrollere for
    Diskutere variabler og studiestruktur
  • Konfunderende faktor
    Når assosiasjonen mellom to hendelser (delvis) kommer av at begge har en felles årsak kalles det en konfundering. En konfunderende faktor kalles også for en bakenforliggende faktor. Dersom sammenhengen mellom årsaks- og virkningsvariablene skyldes en bakenforliggende faktor sier vi at sammenhengen er spuriøs. Kort fortalt: forskere finner en assosiasjon mellom A og B. Det viser seg at C påvirker både A og B (eller direkte forårsaker). Sammenhengen mellom A og B blir da spuriøs. Det vil si at en tilsynelatende kausal sammenheng ikke egentlig er tilstede enten tilfeldig eller grunnet en tredje faktor C som da kalles en konfunderende faktor.Eksempel på en konfunderende faktor: 
    Morens alder påvirker sannsynligheten for at fosteret utvikler Downs syndrom. I en undersøkelse av prevalensen av Downs syndrom i hvert søskenledd (første barn, andre barn, tredje barn usw.), kan morens alder kalles en konfunderende faktor.

Typer data
I første omgang har vi to (tre) typer data:

  • Kategorisk data
    Data som skal settes i bestemte “kategorier”, eksempel: kjønn, fødeland, sivilstatus, andeler (30% av X)
  • Kontinuerlig data
    I all hovedsak numeriske data, eksempel: alder, vekt, blodtrykk, kolesterol-nivå (riktignok telles kanskje ikke alder i praksis som en type kontinuerlig data da det sjeldent forekommer at folk svarer med desimal).
  • Diskrete numeriske data
    Eksempel: telledata, teller antall (eks. antall mål i en fotballkamp). Innen diskrete numeriske data gjelder kun naturlige tall.

Standardavvik og prevalens
Standardavvik
er definert som kvadratroten av variansen, på engelsk variance, og er et mål for spredningen av verdiene i et datasett (verdienes gjenomsnittlige avstand fra tyngdepunktet / det aritmetiske gjennomsnittet). Det er et viktig verktøy fordi andre metoder som for eksempel min-maks ser bare på ekstremene, noe som ikke nødvendigvis er nyttig for å illustrere den faktiske fordelingen av verdiene.

Prevalens er enkelt forklart andelen av en befolkning med en viss tilstand. Per 31. desember 2016 var det registrert 7507 pasienter i live med lungekreft. På samme tid var befolkningstallet i Norge ~5 258 317. Vi regner ut andelen (andel = kakestykket (7507) / kaken (5 258 317) og får som svar ~ 0.00143. Prevalensen av lungekreft i Norge var altså ved nyttår 2016 ~14.3 per 10 000 innbyggere. Det går an å trekke linja lenger og se på hvordan prevalensen har utviklet seg gjennom årene. Observasjoner viser nemlig at prevalensen av lungekreft har økt de siste årene. Hva kan det tyde på?

  • Flere tilfeller?
  • Bedre overlevelse?
    Flere overlever lengre med lungekreft (og generelt)
  • Endring i diagnostiske kriterier?
    Hva skal betegnes som lungekreft?

Ressurser
Det anbefales å sjekke ut fagsiden for medisinsk statistikk. SPSS er en programvarepakke som vil utnyttes i kurset. UiO har skrevet en egen instruksjonsmanual for å hjelpe studentene med innføringen. Det er ikke tenkt at medisinstudenter skal lese gjennom hele manualen, men den er nyttig for å bla i når det trengs.

AalenDersom man er stolt eier av Aalens bok, er det greit å vite at kapittel 7 (poissonfordeling), 12 (logistisk regresjon), 14 (Bayesiansk analyse) er utenfor pensum.

Foreleser vil være tilgjengelig for veiledningstimer gjennom semesteret. Det er først og fremst et lavterskeltilbud hvor studenter kan få svar på spørsmål de har rundt faget. “Åpningstidene” ligger ute på fagsiden. Det blir fort kø når det nærmer seg eksamen, men av erfaring lite fart før den tid.

I gruppeundervisningen i statistikk blir smågruppene på 10 igjen delt i to grupper på 5 (dvs. f.eks. 1A & 1B, 2A & 2B, usw.) som deretter blir satt sammen tre og tre. Gruppeaktivitetene kommer hovedsakelig til å finne sted i PC-stuene R211 (plass til 35, Rotunden), og en mindre (plass til 25, 2. etg ved bokhandleren Akademika). Første gruppeundervisning fredag 24. august. Opplegget er ment å være studentdrevet. Alle gruppene skal forberede en presentasjon / forelesning på et tema.

Beskjed fra foreleser
Ikke vær redd for å stille spørsmål du synes er dumme eller tåpelige!


ForeleserMagne Thoresen

Ressurser
Presentasjon

Helse i et samfunnsperspektiv

Samfunnsmedisin handler om sammenhengen mellom folks helse og hvordan samfunnet er strukturert. Perspektivet kan sammenlignes med bruk av programmet Google Earth. Det er mulig å zoome inn på “pasientnivå” samtidig som det helhetlige bildet (av planeten) bevares. Kort fortalt: årsakssammenheng mellom makro og mikro.

Et eksempel på en studie innenfor fagfeltet kan være sammenhengen mellom forventet levealder og sosioøkonomisk bakgrunn. I Oslo er det for eksempel en forskjell på ~10 år i forventet levealder mellom beboere i vest- og østkant. I Glasgow er det bydeler med enda større skille (~30 år), hvor bydelen med lavest forventet levealder kan sammenlignes med utviklingsland som Ghana. Vi vet ikke nøyaktig hva det kommer av, men vi kan hypotisere. Faktorer som har betydning for folkehelsen kaller vi sosiale helsedeterminanter. Da ser vi på hvilke miljøfaktorer, biologiske faktorer, sosiale faktorer (usw.) som kan virke svekkende eller styrkende for helsen. Røyking er et eksempel på en faktor som det viser seg at personer med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn har det vanskeligere for å slutte med. Koblingen mellom dårlig tannhelse og økonomisk evne er også interessant. Hvorfor tror dere det er slik?

Quotefancy-1308005-3840x2160Rudolf Virchow anses av mange som sosialmedisinens far (pappa).

Samfunnsmedisin er et stort fagområde som inkluderer studier som

  • Epidemiologi
  • Trygdemedisin
  • Medisinsk jus
  • Forebyggende medisin

og to spesialiteter utenfor sykehuset:

  • Arbeidslege
  • Samfunnslege

Kurset er lagt opp slik at det til sammen vil være 8 forelesninger og 5 gruppearbeider. Det anbefales å sjekke ut fagsiden og melde seg inn i facebook-gruppen (Samfunnsmedisin UIO H18) for å holde seg oppdatert med det som skjer, har skjedd, og skal skje videre.


ForeleserAnne Helene Kveim Lie

Ressurser
Presentasjon
Kompendium i samfunnsmedisin

Fagplan i samfunnsmedisin

EXPHIL I. PLATON

Alle som ønsker grad ved Universitet i Oslo må avlegge en exphil-eksamen. Norge har tradisjonen fra Danmark som først avviklet filosofikum i 1971, men som nå per 2018 har planer om å gjeninnføre ordningen under et annet navn: Akademia.

Bøkene i exphil revideres hele tiden. For at alle nogenlunde skal kunne følge samme program, er det viktig at:

  • Exphil 1 er fra senest 2013
  • Exphil 2 er fra senest 2009

I bøkene er det både sekundær- og primærtekster hvor begge deler er pensum.

Karakteren i exphil bestemmes 60% av en semesteroppgave og 40% av en hjemmeeksamen (eventuelt firetimers skoleeksamen). Begge innleveringene må lastes opp digitalt gjennom Inspera den 4. desember (og bestås). Det skal i tillegg leveres inn to tekster i løpet av året, hvorav den første teksten hovedsakelig er skrivetrening, men obligatorisk for å få gå videre til den andre teksten. Den andre teksten skal være et utkast med tilbakemelding og senere leveres inn som semesteroppgaven.

For de som velger selvstudievarianten av exphil er det ingen obligatoriske aktiviteter. Det tilbys til sammen 20 dobbelttimer med forelesninger som er frivillige å delta på (fravær ved eget ansvar). Hver forelesning holdes tre ganger, så om et tidspunkt ikke passer finnes andre. Det er viktig å se på planen fordi forelesningstidene (og stedene) varierer. Notater legges ikke ut, men forelesningene podcastes. For deltakere i seminarvarianten tilbys det i tillegg til forelesningene syv dobbelttimer med seminarer hvor det føres fravær. Av de første seks må det registreres tilstedeværelse i minst fire for å kvalifisere for eksamen. Dersom fraværet overskrides må studenten eventuelt selv melde seg opp til selvstudievarianten. Detaljer finnes på nettsidene til uio.

Seminarene er lagt opp slik at de i hovedsak skal gi øvelse i å skrive. Det gjennomgås ikke så mye pensum annet enn tekster foreleser selv mener er relevante for undervisningssituasjonen. Seminargruppene vil møtes annenhver uke.

Mulig å bestå på bare notater fra forelesning?
Enkelt svar: Nei.

Hva er målet med exphil: Hvorfor er det obligatorisk?
Det kan virke som om det er for å få kjennskap til historien, men det er feil. Exphil handler om å få innblikk i ulike tema og problemstillinger som angår de mest grunnleggende trekkene ved virkeligheten. Med andre ord: exphil skal åpne for nye perspektiver og måter å tenke på. Et nøkkelord: metafysikk.

Første tekst: Menon av Platon
Aristoteles var elev av Platon. Vi anser dem i dag som grunnpillarene innen vestens vitenskaplige og filosofiske tradisjon. Likevel er det en mann som står dem begge bak, nemlig Sokrates. Platon var en av Sokrates sine mange studenter, men grunnen til at han skrytes mer av har med at Sokrates motstod å etterlate seg skriftlige verk. Alt vi vet om Sokrates kommer fra sekundærkilder, hvorav Platon er en av de største bidragsyterne. En av tekstene han skrev ned om Sokrates er en dialog ved navn Menon. I motsetning til de fleste andre forfattere fra antikken har vi grunn til å tro at Platos 35 overlevende verk er en komplett samling.

Kjennetegnet til Sokrates var at han likte å sette filosofien på prøve (i praksis). Med det menes det at han vandret rundt og utfordret andre til å redegjøre for seg. Diskusjonspartnerne hans var ofte valg blant innflytelsesrike skikkelser som nøt respekt (av og til ubegrunnet). Sokrates ville forsøke, gjennom dialog, å avsløre det han mente var pretensjoner. Det er klart at ingen liker å bli avslørt som bløffmaker. Han ble derfor ansett som en nokså ubehagelig type. Når det er de mektige i samfunnet som har et slikt inntrykk, kan det også tenkes hvordan det gikk med ham til slutt. Det var krise i Aten etter at de tapte Peloponneskrigen mot Sparta og de lette etter syndebukker. Naturligvis er det de intellektuelle som får skylden og Sokrates dømmes til døden i 399. Han regnes altså som en såkalt filosofiens martyr.

Metoden hans gikk ut på å stille spørsmål, men ikke nødvendigvis svare på dem. Han ønsket å vekke noe i menneskene rundt ham. Som en jordmor, ønsket han å hjelpe samtalepartneren bære frem eller føde en ny og egen tanke.

To av hans kjente sitater:

  • Erkjenn deg selv og artikuler det du står for som en selvstendig og rasjonell person
  • Jeg vet at jeg intet vet

Platon grunnla en institusjon kalt Akademiet og samlet begavede yngre mennesker for å forske, hvorav vi i dag har ordet akademi. Institusjonen vedvarte i over 1000 år og var et sentrum for filosofi og vitenskap gjennom hele antikken. Strukturen vi så da er grunnlaget for dagens skoler, universiteter, og forskningsinstitutt.

Tilbake til Menon
Spørsmålet som går igjen i hele dialogen er om det er mulig å lære dydighet. Hvorfor er noen dydige og andre ikke?

Det er to mulige svar:

  1. Det er naturlig og medfødt.
  2. Det er opplært gjennom oppdragelse

Altså er mennesker født sånn eller blitt sånn?

Det er viktig å påpeke at Menon ikke spør fordi han er en spesielt intellektuell eller nysgjerrig type. Han spør fordi det var et hett tema i samtiden. Hvorfor var det det? Jo, fordi det fikk konsekvenser for pedagogikk og hvem som fikk delta i den politiske prosessen. Aten var på dette tidspunktet i skiftet fra et aristokrati til et proto-demokrati. Det er naturlig at aristokratene forsøkte å holde på sine tidligere privilegier, og hvordan gjorde de det? Dersom dydighet var medfødt og kun de med dydighet fikk delta i den politiske dyd, kunne aristokratene argumentere for at bare deres samfunnsgruppe ble født med slik. Med et monopol på den politiske dyden, hadde de da også fått monopol på den politiske prosessen.

Kronargument for kvinners stemmerett
Anta at kvinner ikke har politisk kløkt. I såfall, hvorfor det? Aha, fordi de ikke har stemmerett! Samme type argument brukte proto-demokratene mot aristokratene også den gang da. I proto-demokratiet kunne riktignok verken kvinner, slaver, eller utlendinger stemme. I praksis var det kun 15% av befolkningen som var frie menn og kunne delta i den politiske prosessen.

Menon gjorde tre forsøk på å svare på hva dydighet er:

  1. Dyd er for menn å være i stand til å styre byens affærer. For kvinner er dyd å kunne forvalte husholdningen. For ungdom er det å respektere andre og eldre mennesker osv.Menon svarte her med eksempler. Sokrates konfronterer ham med en anekdote. Om han hadde spurt hva en figur var og fikk som svar at en sirkel eller en trekant var en figur, hadde det likevel ikke svart på essensen i spørsmålet, nemlig hva det er som gjør en figur til en figur.
  2. Dyd er å være i stand til å herske over mennesker.
    Er enhver maktbesittelse et eksempel på å være dydig? Hva med en despot?
  3. Å være dydig vil si å strebe etter gode ting
    Hva med despoten? Han har evne til å strebe etter det han mener er gode ting, men verdiene hans er ikke nødvendigvis noe som kan karakteriseres som dydige. Det samme gjelder en med dydige verdier, men som ikke har evne til å strebe etter dem. Ingen av disse har dyd.

Etter alle nederlagene blir Menon rådvill og forsøker å gå til motangrep. Han gjør dette fordi han mister ansikt. Dette gjør han ved å presentere det som senere skal bli kjent som Menons paradoks.

For å kunne undersøke en sak må du vite hva du skal undersøke. Om du vet hva du skal undersøke har du svaret fra før. Om du ikke vet hva du leter etter kan du heller ikke finne det. Du kan heller ikke vite det om du har funnet det.

Sokrates mener paradokset hans er et falsk paradoks fordi det er avhengig av en feil forutsetning. Menon går utifra at det bare finnes to muligheter. Enten vet man alt om noe eller ingenting. I praksis er dette sjeldent tilfelle. De fleste er i en slags midtstilling når det gjelder de fleste tema.

Alle har noe i seg som kan mobiliseres slik at man kan lære. Sokrates illustrerer dette ved å få en av slavene til Menon til å innse at sidene til et kvadrat som er dobbelt så stort som et annet kvadrat er like lange som diagonalen i det minste kvadratet. Slaven forsøker å komme frem til svaret tre ganger selv, før Sokrates til slutt avslører veien til løsningen. Menon ydmykes selvsagt veldig av situasjonen som utfolder seg. Kan det tenkes at en slaveeier har noe å lære av slaven sin?

Videre ser vi at situasjonen mellom Sokrates og Menon er nokså parallell med Sokrates og slaven. Hver person gjorde tre forsøk til de måtte si seg tapt for Sokrates sitt overveldende (skarpe) sofisteri.


ForeleserØyvind Rabbås

Kommunikasjon, tillit | Modell for konsultasjon

Det vises en dramatisert videosnutt av en pasientkonsultasjon. Legen oppfattes av studentene som lite imøtekommende og kald. Tilliten svekkes fordi det oppleves at legen ikke bryr seg om pasienten. Legen avbryter pasienten flere ganger som kan tyde på en inadvekat trening. Myten om at gode leger ikke kommuniserer godt er, jo, en myte.

Hvor lenge tar det i snitt før en lege avbryter pasient?

  • Spesialist: 18s
  • Allmennlege: 23s

Det tar pasienter typisk 60s – 90s å fullføre.

39623998_719512868394180_4665466722734571520_nHva er egentlig tillit?

Tillit er en vesentlig del av effektiv diagnotisering og behandling. Et godt pasientforhold gjør hverdagen mye enklere for enhver lege. Det er sentralt i å vite om pasienten snakker sant og åpent, og faktisk følger legens instrukser etter endt konsultasjon. Når tilliten mellom pasient og lege er stor, er sjansen for at pasienten kommer tilbake også det.

Hvordan skape tillit?
Om du googler “trustworthy doctor” får du bilder med overvekt av (litt over) middelaldrende hvite menn. Du vil som lege selvsagt få møte med fordommer i løpet av karrieren. Dersom det oppleves at pasient krenker eller berører grensene dine er det selvsagt naturlig å reagere. Vi er mennesker før leger, tross alt. En god lege holder seg som regel profesjonell, men det er ikke urimelig å ha visse forventninger til pasient heller.

Tillitvekkende trekk

  • Kompetent bæring
  • Vise interesse for pasient
  • Se mennesket bak tilstanden
  • Ærlighet
    Være ærlig når det er noe som må konsulteres med en kollega, ikke gjett
  • Åpenhet
  • Konfidensialitet
  • Sensitivitet
  • Skape allianse med pasient (lagfølelse) og dele ansvaret for behandlingen
    Pasienten får være med på å utforme behandling, ikke bare at behandler gir instruks
  • Tid
    Ikke si eller gi inntrykk av at det er stramt med tid
  • Det frarådes som regel å fortelle om egne erfaringer da det kan bryte ned det profesjonelle forholdet mellom pasient og behandler

Tillitsvekkende trekk

  • Ikke hilse eller avklare roller
  • Glemme pasientens navn
  • Avbryte pasienten
  • Bagatellisere pasientens beskymringer
  • Gi inntrykk av dårlig tid
  • Kompetanseimitasjon
  • Feildiagnotisering og feilbehandling
  • Tilbakeholde viktig informasjon
  • Ikke beklage / innrømme ved feil
  • Være moraliserende (dømmende)

Pasienter forstår som regel at behandler kan gjøre feil og er ofte villig til å tilgi. Les kapittel 2 i Skreddersydde samtaler.

Pasientsentrert klinisk metode
Metoden ble først beskrevet i 1987 og blir i dag brukt nærmest universielt. Behandlingen har rot i en allmennlege i Sør-Afrika som lurte på hvorfor noen konsultasjoner bare gikk skeis. Det ble ikke nådd fram til pasienten og pasienten kom aldri tilbake heller. For å komme i grunns til dette begynte legen å loggføre alle konsultasjoner. Av disse loggene ble altså metoden utformet. I hovedsak brukes den i dag som et supplement til sykkdomsrettet behandling.

Metoden har fire punkter, hvorav 2. og 3. er situasjonsbetingede:

  1. Hvorfor kommer pasienten?
    Etabler bakgrunn for besøk
  2. Pasientens oppfatninger rundt situasjonen
  3. Pasientens forventninger til behandler
    Hva slags behandling forventer pasienten?
  4. Legens agenda helt framme
    Parallelt med alt annet
    Diagnostisk tankegang

Pasienter klager på ~ 7 – 8% av leger bl.a. fordi det oppleves at de ikke blir hørt (kommunikasjonsproblemer).

BIO-modellen

  1. Begrunnelse
  2. Informasjonsinnhenting
  3. Oppsummering og avslutning

Pasienter har i gjennomsnitt 3.3 problemer per konsultasjon.

BIO-metoden.PNG
Les mer om BIO-modellen i Skreddersydde Samtaler kapittel 1 og 3, samt. s. 49-55 om tillit.

Alle ute i praksis skal ha selvstendige møter med pasienter.


ForelesereMette BrekkeHanne Cathrine LieKjetil Strøm

Ressurser
Presentasjon
Per Fugelli om tillit

Biopsykososial modell

Atferdfaget handler om å sette psykososiale forhold i forbindelse med sykdom. Den biomedisinske modellen har rådet de siste 20-30 årene og kan oppleves som for reduksjonistisk. Tanken bak kan illustreres med en enkel likning: infeksjon = bakterie + betennelsesreaksjon. Veien til helbredelsen handler for det meste kun om å angripe agensen. De siste 15-20 årene er det flere og flere som mener den biomedisinske modellen ikke er komplett og viser til det som kalles for den biososiale modellen. Den biososiale modellen skiller seg fra den biomedisinske ved at sykdomstolkningen er mer holistisk. I mange miljøer, både profesjonelle (leger usw.) og allmenne (politikere usw.) møter den nyere modellen ennå en del motstand hvor psykososiale faktorer som regel neglisjeres ved diagnostikk og behandling. I dag står den biososiale modellen sterkest ved kroniske sykdommer hvor fokuset ligger på å lindre og trøste fremfor helbredelse.

Kjapt om historie

  • Pasteur 1878, bl.a. kjent som oppfinneren av pasteuriseringsprosessen og vaksinen. Han gjorde et kjent forsøk hvor han infiserte kyllinger med miltbrann (anthrax). Bakgrunnen for forsøket var et veddemål mellom Pasteur og rivalen Colin. De ville undersøke hvorfor kyllinger var resistente mot miltbrann–bakterien. Pasteur hypotiserte at det hadde med at kyllinger har en kroppstemperatur høyere enn mange pattedyr som ellers var mottakelige for infeksjon. For å teste hypotesen delte han kyllinger inn i tre grupper: to grupper med 1/3 av kroppen i kaldt vann, hvorav en av dem ble inokulert med miltbrann-bakterie, og en gruppe bare inokulert men ikke plassert i kaldt vann. Resultatet styrket hypotesen: av de tre gruppene var det bare gruppen kyllinger med senket kroppstemperatur, inokulert, som døde.
  • Meyer et al 1962 undersøkte forholdet mellom stressnivået og streptokokk-utbrudd i familier
  • Engel 1977 utformet den bio(psyko)sosiale modellen
  • Cohen et al 1997 undersøkte forholdet mellom forkjølelse og sosial tilknytning

Det viser seg at det er mange sykdommer med komplekse psykososiale årsaker. Å fokusere kun på agens er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for en langvarig helbredelse. Eksempler på faktorer kan være:

  • Biologisk: gener, fysisk miljø, ernæring
  • Psykologiske: personlighet
  • Sosiale: samliv

Eksempler på biopsykososiale analyser:

  • Kreftsmerter
    Biologisk: Vevskade
    Psykologisk: Eksistensielle faktorer
    Sosialt: Tap av frihet
  • Overvekt
    Biologisk: Overvekt av energiinntak
    Psykologisk: Trøstespising
    Sosialt: Spisevaner i lokalmiljøet, overflod av tilgjengelige ressurser
  • Akutt tannskade (eks. etter en slosskamp, småfull mann, dystert blikk)
    Biomedisinsk tilnærming: Sette inn tann –> Ferdig
    Biopsykososial tilnærming: Sette inn tann –> Prate med pasient –> Kontakte pårørende evt. hjelpeinstanser –> Ferdig
  • Trappmannen (vondt i brystet, angst hver gang han gikk i trappen til den nye leiligheten)
    Det viste seg at kona nylig hadde gått bort og at den nye leiligheten minnet pasienten om sorgen.

Det viser seg at ved tilstander som f.eks. brystsmerter anslås det i følge noen undersøkelser at kun 1/9 av tilfellene har organisk grunn, altså fysisk agens. Den beste løsningen blir å sammenslå den biomedisinske og biopsykososiale modellen til en samlet behandlingsmetode.

De fleste klager på behandler har med kommunikasjonsproblemer å gjøre. Det har blitt utviklet en metode for å hjelpe dette, akronymisert N.U.R.S.E.

  • N for name eller å speile det pasienten føler
    f.eks. Du virker engstelig
  • for understand the emotion
    f.eks. Det kan være stressende å få nytt kjennskap til noe som har såpass stor viktighet for helsen din
  • R for respect the patient
    f.eks. Du var kjempeflink med både glukosenivåprøven og insulininnsprøytningen i dag!
  • E for explore the emotion further
    f.eks. Kan du fortelle meg om hvilke beskymringer du har ved å leve med diabetes hjemme?

Til slutt en viktig påminner fra foreleser til student
Kattedyr som geparden sover mye (opptil 13-14 timer i døgnet), men løper likevel kjapt. Dette gjelder og for medisinstudenter! Ikke brenn deg selv ut, sov og hvil når du trenger det.

Hvem var det som satt igjen med høyest grad av tilfredshet etter studiet? De som passet og tok vare på det sosiale livet ved siden av arbeidet. Det er viktig å styre unna passiv unngåelse (ikke vent med å lese osv., vær aktiv i arbeidet).


Foreleser: Reidar Tyssen

Ressurser
Presentasjon

 

 

Introduksjon til modul 1

Modul 1 er delt inn i tre blokker i kronologisk rekkefølge med påfølgende eksamener.
Første eksamen for BLOKK 1 er i uke 9, 18. oktober.

Den største vesentlige forskjellen mellom å studere på videregående og universitet er grad av ansvar og frihet. Pensum er friere, ingen bo(ø)k(er) som begrenser det. Studentene må derfor lære å “føle seg fram” til hva som er relevant. En vanlig fallgruve er å prøve å pugge alt, men det funker av erfaring veldig dårlig. Det viktigste er å evne å avgrense rett og bruke tiden mest effektivt som mulig. Jo høyere opp i Bloom’s-Taxonomy-trekanten jo bedre. Det finnes likevel et par retningslinjer som kan hjelpe, nemlig: læringsutbytte og læringsmål. Formålet er ikke at studentene skal google hvert punkt på listene og tenke at det er nok, for de sier ingenting om dybden. Både læringsutbytte og læringsmål burde først og fremst virke som veiledende sjekklister.

Foreleserne oppfordrer studentene til å være kritiske da det kan vise seg at mye / en del av det som blir undervist i dag er feil om snaue 10 år. Er det noe som er vanskelig å forstå kan det faktisk være fordi det er feil.

Av erfaring hjelper det å ha undervisning i mindre grupper. Derfor vil studentene i løpet av året bli delt inn i 18 grupper på 10. Gruppene forblir de samme gjennom hele året. Alle gruppeundervisningstimene er obligatoriske. Fravær føres uavhengig av årsak. Oppmøte må registreres på minst 11 av 16 smågruppemøter for å kvalifiseres for eksamen.

Kurset er lagt opp slik at det hver uke vil være 20 timer forelesning (maks 8 forelesninger) og 25 timer egen lesing. Her gjelder selvsagt kvalitet fremfor kvantitet. Ikke sitte i lesesalen og psuedolese, altså. Det kan være lurt å være forberedt på forhånd før hver forelesning. De fleste forelesere bryr seg ikke, men det er uansett gunstig å gjøre.

PS: Statistikk undervises frem til første eksamen i uke 9 og ikke mye etter.

Blokktema

  1. Statistikk, helse, biologi og samfunn
  2. Cellebiologi
  3. Blod, immunologi, mikrobiologi, thoraxanatomi

Blokkinnhold

  1. Medisinske atferdsfag, allmennmedisin, medisinsk statistikk, samfunnsmedisin og grunnleggende humanbiologi
  2. Anatomi, fysiologi, ernæringslære, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk, indremedisin og kirurgi
  3. Anatomi, fysiologi, immunologi, medisinsk mikrobiologi og medisinsk nomenklaturlære

Ressurser

  1. Lærebøker
  2. Notater
  3. Eksamensoppgaver
  4. Ressurser på nett
  5. Kollokvie-grupper

Utenomfaglig
foetus@gmail.com

Mer info her


Foreleser: Erik Dissen