Introduksjon til modul 1

Modul 1 er delt inn i tre blokker i kronologisk rekkefølge med påfølgende eksamener.
Første eksamen for BLOKK 1 er i uke 9, 18. oktober.

Den største vesentlige forskjellen mellom å studere på videregående og universitet er grad av ansvar og frihet. Pensum er friere, ingen bo(ø)k(er) som begrenser det. Studentene må derfor lære å “føle seg fram” til hva som er relevant. En vanlig fallgruve er å prøve å pugge alt, men det funker av erfaring veldig dårlig. Det viktigste er å evne å avgrense rett og bruke tiden mest effektivt som mulig. Jo høyere opp i Bloom’s-Taxonomy-trekanten jo bedre. Det finnes likevel et par retningslinjer som kan hjelpe, nemlig: læringsutbytte og læringsmål. Formålet er ikke at studentene skal google hvert punkt på listene og tenke at det er nok, for de sier ingenting om dybden. Både læringsutbytte og læringsmål burde først og fremst virke som veiledende sjekklister.

Foreleserne oppfordrer studentene til å være kritiske da det kan vise seg at mye / en del av det som blir undervist i dag er feil om snaue 10 år. Er det noe som er vanskelig å forstå kan det faktisk være fordi det er feil.

Av erfaring hjelper det å ha undervisning i mindre grupper. Derfor vil studentene i løpet av året bli delt inn i 18 grupper på 10. Gruppene forblir de samme gjennom hele året. Alle gruppeundervisningstimene er obligatoriske. Fravær føres uavhengig av årsak. Oppmøte må registreres på minst 11 av 16 smågruppemøter for å kvalifiseres for eksamen.

Kurset er lagt opp slik at det hver uke vil være 20 timer forelesning (maks 8 forelesninger) og 25 timer egen lesing. Her gjelder selvsagt kvalitet fremfor kvantitet. Ikke sitte i lesesalen og psuedolese, altså. Det kan være lurt å være forberedt på forhånd før hver forelesning. De fleste forelesere bryr seg ikke, men det er uansett gunstig å gjøre.

PS: Statistikk undervises frem til første eksamen i uke 9 og ikke mye etter.

Blokktema

  1. Statistikk, helse, biologi og samfunn
  2. Cellebiologi
  3. Blod, immunologi, mikrobiologi, thoraxanatomi

Blokkinnhold

  1. Medisinske atferdsfag, allmennmedisin, medisinsk statistikk, samfunnsmedisin og grunnleggende humanbiologi
  2. Anatomi, fysiologi, ernæringslære, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk, indremedisin og kirurgi
  3. Anatomi, fysiologi, immunologi, medisinsk mikrobiologi og medisinsk nomenklaturlære

Ressurser

  1. Lærebøker
  2. Notater
  3. Eksamensoppgaver
  4. Ressurser på nett
  5. Kollokvie-grupper

Utenomfaglig
foetus@gmail.com

Mer info her


Foreleser: Erik Dissen

Studentdemokrati samt død og Lars som går i 4.

STUDENTDEMOKRATI
Studentparlamentet er universitetets modne svar på (nå) fortidens elevråd. I følge dem selv er de

  • Studentenes øverste tillitsorgan

Nytt styre velges hvert år. De holder til i Villa Eika og har åpne møter hvor alle har forslagsrett. En påminner på noe de har jobbet med tidligere er unnfangelsen av et studentombud, en ordning andre universiteter (i følge dem selv) senere har valgt å adoptere (first?).

Som Tysklands Bundesländer, delegeres ansvaret til lokale utøvere. Ved det medisinske fakultet er det altså Medisinsk Studentutvalg (MSU) som råder. De kan kontaktes gjennom uiomsu@gmail.com.

VISE ORD FRA LARS I 4.
Før du seiler, husk

  • Kabin
  • Mannskap
  • Nysgjerrighet

Det kommer til å bli mørkt, men selv da finnes det alltid en måne.

KORT OM DØDEN
Døden er et sårt tema, men som leger likevel må være klare til å diskutere med pasienter. Å være en god lege innebærer ikke bare å lege så bra man kan, men også om å forstå og kunne formidle døden som en naturlig konsekvens av livet.

Mange funfacts, deriblant at nordmenn i dag dør mest av kreft og hjerte-og-karsykdommer og at demens er den raskest voksende dødsårsaken. Det er viktig å skille mellom sykdomsrettet (stråling usw.) og symptomsrettet (smertestillende usw.) behandling.

Anbefalt lesemateriale:
Ivan Iljitsj’ død av Leo Tolstoj
Å være dødelig av Atul Gawande
Homo Deus (…) av Yuval Noah Harari


Forelesere: Lars Christian MoenJon Håvard Loge, Nina Kathrine Aass