Profesjon, yrkesrolle I & II

I all hovedsak det samme innholdet som i presentasjonen og et par små godbiter.

Godbitene

  • Hvor kommer de røde og hvite stripene på barberstangen fra? Jo, de første kirurgene var barberere fordi de var flinke med kniv. Det hvite symboliserer skum, det røde blod.
  • Michelangelo som levde på 1500-tallet klarte å tegne så naturalistisk delvis fordi han pleide å gå rundt og snikobdusere lik. På denne måten fikk han et nærmere kjennskap til hvordan menneskekroppen var bygget opp enn de fleste andre på hans tid. Det viste seg imidlertid at å gå rundt og åpne døde mennesker ikke var særlig populært i en tid som var dominert av en religiøs doktrine som mente at menneskekroppen var hellig og ikke skulle skjendes.
  • Foreleser mener at den (tilnærmet) fullstendige offentliggjøringen av helsetjenesten er dels i at behandlingskøene nå er så lange. Før kunne en lege på dagtid jobbe for det offentlige og på kveldstid i privatklinikk. Dette ble innskrenket i 1970-årene.
  • I 2001 ble det innført en enhetlig ledelse for sykehus. Før var det f.eks. en koordinator for sykepleierne og en for legene, men nå er det en for alle. Denne ordningen har både fordeler og ulemper. For tiden er det en bevegelse som “kjemper for å ta tilbake sykehusene for leger”, i at de er misfornøyde med  at lederen av et sykehus ikke behøver å være en lege.
  • Færre og færre fastleger tar doktorgrad.
  • I studietiden er det overvekt av kvinner, men ikke i arbeidslivet. Hvorfor? Hovedsakelig utenlandske leger som søker jobb i Norge. Med dagens ordning, vil det sannsynligvis tippe over de neste årene (flere kvinnelige leger enn menn).
  • I tannlegeyrket er det allerede en overvekt av kvinner som bare vil bli større og større. Foreleser anslår at om ti år er det mulig vi ser en fordeling på 60/70-40/30.
  • Foreleser spår at det om 20 år ikke lenger vil være særlig med selvstendig næringsdrivende tannleger. Markedet beveger seg mot en håndfull store kjeder, dvs. tannleger blir privat ansatt i stedet for å drive selv. Grunnen er fordi det er dyrt å kjøpe utstyr og samle egenkapital til å starte et foretak selv.
  • Eldre får et tilbud om gratis tannpleie dersom de innfrir kravene. Siden de fleste tannleger er private, må de da (iht dagens ordning) endre til en ny, offentlig, tannlege. Det er ugunstig fordi pasientforholdet med privat tannlege bygget opp i flere tiår blir satt til side i den siste tiden når pasienten trenger det mest.
  • Forleser: mener kvotering burde reflektere samfunnets oppbygning.
  • Foreleser: gode karakterer vil ikke nødvendigvis kunne oversettes til gode egenskaper som lege. Foreleser mener det er gunstig å ha intervju ved inntaket, i og med at legeyrket har en stor sosial komponent (og av sikkerhetsmessige vurderinger). Bakside: vanskelig å håndheve, hva med diskriminering hos intervjuer?
  • Jenter gjør det bedre enn gutter på skolen, karaktermessig.
  • Legestudenter er en ganske homogen gjeng, ikke bare tradisjonelt, men også med tanke på f.eks. høyskoleforeldre, legeforeldre usw.
  • Midt i 40-årene, viser enkelte studier at kvinner i snitt jobber fire timer mindre i uka enn sine mannlige kollegier. Er det politisk vilje for å fylle disse timene med flere stillinger?
  • Foreleser har opplevd å undervise et kull hvor 80% av studentene var kvinner, (hvor er gutta?). Jevn kjønnsfordeling er viktig for gruppedynamikk.
  • Det er i noen områder litt friksjon mellom yngre og eldre leger. Konflikten har rot i hva begge grupper ser på som en god lege. De eldre har ofte et mer tradisjonelt syn på legeyrket, hvor fokus ofte kan ligge på selvoppofrelse til fordel for pasienter og læren. Den yngre generasjonen er mer opptatt av livskvalitet og ønsker å sette til side mer tid for å tilbringe med f.eks. familie.
  • Mange leger opplever det som vanskelig å gå inn i administrative stillinger da det tar fokuset vekk fra faget.
  • Det foregår en konstant sikkerhetsvurdering av alle studentene mens de studerer. Leger får mye ansvar av samfunnet og de med tvilsom moralsk karakter burde sorteres bort.
  • Den hippokratiske ed
  • For mye kontroll og høye krav i helsesektoren fører til stress som fører til økt risiko for hjerteproblemer hos de ansatte.
  • LIS-utdanning: Leger i Spesialisering.
  • Færre sekretærer og sykepleiere i sykehus på grunn av høye lønninger. Det trengs flere hender, men hender er dyre.
  • Leger skal ikke slåss. Politi har ansvar for å håndtere pasient dersom det blir akutt uro (f.eks. psykotiske) eller om det er snakk om pasienter med voldelig kriminell bakgrunn.
  • Politiet har ansvar for å melde dødsfall, men ansvaret for å informere blir ofte gitt videre til prest eller lege.
  • Det blir mye øvelse på å jobbe i tverrfaglige lag i løpet av studietiden.
  • Viktig å hvile – ta vare på deg selv sånn at du kan ta vare på andre.
  • Det er mer stress blant kvinnelige medisinstudenter enn deres mannlige kollegier (blant annet fordi kvinner generelt skårer høyere på nevrotisisme, sårbarhet).
  • Det er (relativt) “mye” selvmord blant veterinærer.
  • Villa Sana er et tilbud for hovedsakelig ferdigutdannede leger som trenger hjelp (men også medisinstudenter).
  • Livstilfredsheten er høyest hos nye studenter. Den synker under studiet, stiger etter studiet, men når aldri den samme høyden som tidligere.
  • Vær à jour, dvs. ikke heng bak
  • Bare 18% av kunnskapen du har er umiddelbar tilgjengelig
  • Leger søker ofte hjelp for sent, eller i allefall senere enn de burde. Skyldes kanskje egen sykdomsangst, profesjonell arroganse usw.

Ingen nedre grenseDet er ingen nedre grense for (jevnlig) alkoholinntak som er “greit”, ufarlig.

  • Venner må man passe og sette god pris på
  • Det viktigste spørsmålet en behandler kan spørre er: “Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” / “Hva kommer du med i dag?” Legen har begrenset med tid. Essensen er “Hva er hovedproblemet ditt?” Hovedproblemet er da det pasienten synes er viktigst, ikke nødvendigvis din profesjonelle mening. For eksempel kan det komme en pasient som vil bleke tennene sine, men som har store hull lenger bak. Da kan du f.eks. heller spørre om pasienten vil reservere en ny time for å behandle hullene.
  • Tannleger har en siste praktisk eksamen som er en simulering av en ekte pasientkonsultasjon. Det kommer en ukjent pasient, så bedømmes studenten utifra hvor godt konsultasjonen går (behandlingsplan, myke ferdigheter, usw.).
  • Les lege- og tannlegelisten for å se hva pasienter klager mest på. Ikke alltid at klagene er godt begrunnet, men en god ressurs for å få en generell følelse av hva pasienter i hvertfall ikke forventer.
  • Leger / Tannleger må også kunne si nei. Det er viktig å sette og fastholde egne grenser.

ForelesereKjetil StrømReidar Tyssen

Ressurser
Presentasjon

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s