Velkommen til studiehjelpen

Dydsetikk er en tilnærming til etikk med røtter i Platon og Aristoteles og oppstod som en reaksjon til misnøye med utilitarisme og deontologi. 

Dydsetikk vs. “riktig handlingsetikk” (utilitarisme, deontologi usw.)

1. Hva slags person bør jeg være? (dyd)
2. Hva slags handling bør jeg gjøre? (handlingsetikk)

Siden kjernespørsmålene er forskjellige blir svarene selvsagt det også.

Dydsetikk:
Handlinger har utspring i personen. En god person vil aldri mene å utøve en “dårlig”, moralsk forkert handling.

1. Innholdsrikt etisk vokabular
Sier ikke bare at noe er “feil”, men f.eks. at det er “feigt” eller “arrogant”
2. Dydsetikken forstår menneskets etiske motivasjon
Følelser er viktige
Handlingsetikken ser typisk bort fra menneskets indre dimensjoner (ikke moralsk relevant)
3. Vektlegger oppdragelse og etisk dannelse
God moral kan læres

Handlinger fra dydsetikkens perspektiv er utstrakt i tid. Vi må se på tidligere og videre handlinger før vi kan bedømme om nåtidens er riktig. Handlinger er ikke isolerte hendelser (integritet får moralsk verdi).

1. En handling er riktig om det er den handlingen en dydig aktør ville valgt
2. En dydig aktør er en som handler dydig
   En som besitter dyder og utøver dem (ikke passiv, å motstå fra å være udydig ved å ikke gjøre noe overhodet er ikke tilstrekkelig)
3. En dyd er et karaktertrekk et menneske trenger for å utfolde seg

Dyd og utfoldelse = riktig handling

• Rett handling
• Rett reaksjon
• Rett følelsesliv

Tar hensyn til både kognitive og affektive faktorer

En person som vil og prøver å være snill, men ikke klarer å forstå hvordan er ikke dydig (med snillhet som dyd).

Barn må læres opp i dyd.

Et godt liv vil inneholde velbehag. Dyd er den viktigste delen av utfoldelsen som person. Utfoldelse er målet alle våre handlinger bør rettes mot.

Barn må læres opp i dyd.

Innvendinger til dydsetikken

• Dydsetikk svarer ikke direkte på spørsmålet om handling: hva bør jeg gjøre?
  Vi trenger moralske forbilder (f.eks. Herkules eller andre fabler), men disse er ofte irrelevante i mange situasjoner
• Vi vet ikke på forhånd hva dyder er
• Dyd skal være objektivt, men er i praksis avhengig av kultur (dannet ved subjektivt konsensus)
• Dydsetikken gir ingen løsning for når dyder kommer i konflikt med hverandre

Svar
Det at vi ikke på forhånd kan vite hva dyder er peker bare på at en liste over dyder ikke er gitt av teoriens struktur. Det betyr ikke at vi bare skal akseptere alle dyder for hver enkelt kultur uten videre. Deontologien har samme problem.

Konfliktinnvendingen
Deontologi har samme problemet. Vi må vurdere hele situasjonen for å finne ut av hilke dyder som er viktigst. Det at man legger merke til at en handling kan forstås som dydig er ikke tilstrekkelig for å handle.

Handlingsinnvendingen antar at en normativ teori er lett å anvende. Å finne ut av hva som er riktig er vanskelig.

Begrepsinnvendingen antar at etiske teorier ikke trenger begreper om hva som er godt eller etterstrebelsesverdig. Å finne ut av hva som er godt er viktig for å finne ut av riktig handling.

Abort
Typisk en avveining mellom fosterets status og kvinners rettigheter

Hursthouse
Kvinners rettigheter er ikke avgjørende for fosterets status. Det går an å gjøre noe lastefullt ved å utøve en rettighet. Vi trenger ikke å løse et vanskelig metafysisk spørsmål før vi har løst det etiske. Det som er viktig er de velkjente biologiske fakta om graviditet og barn.

1. Graviditet er vanligvis et resultat av seksuelt samkvem
2. Kvinner et i stand til å føde barn i lang tid
3. Å føde er smertefullt og farlig
4. Familiebånd er blant de sterkeste og dypeste
   Foreldre pleier å være lidenskapelig opptatt av sitt avkom
5. Svangerskap er en alvorlig prosess
   Å avslutte et svangerskap er delvis å avslutte et nytt menneskeliv

Kvinner kan ikke beskrives som uansvarlige om de ønsker å slippe den fysiske byrden som følger svangerskap og fødsel.

Det å være en forelder er etterstrebelsesverdig i seg selv, men må ikke inngå i hvert godt menneskeliv. Om abort er moralsk forsvarlig har med intensjonen og hvorvidt den er knyttet til et etterstrebelsesverdig mål. Beauvoir handler ikke lastefullt ved å velge filosofi over barn. Abort bare for å “ha det gøy”, derimot er uforsvarlig da “å ha det gøy” ikke er et etterstrebelsesverdig mål (eller..?).

Skjer det noe ondt ved avslutningen av et menneskeliv? Selv om beslutningen er moralsk rett er det likevel grunner til å føle skyld.

Foreleser: Franco Trivigno