Histokurs – cytologi

Kondensorlinsens spak er der for at vi skal kunne fremheve kontraster og styre detaljer (større åpning = fler detaljer). Om vi lukker blenderen får vi bedre kontrast (og dybdeskarphet) men færre detaljer. Stort sett vil det ikke lønne seg med mindre vi ønsker å se på f.eks. tverrstriper i muskulatur som vanligvis ikke er så tydelige. Dybdeskarphet har med at linsen har maksimal skarphet i midten av synsfeltet som gradvis avtar. Når blenderen blir mindre blir området som er “relativt” skarpt større. Ergo, bedre dybdeskarphet.

Når vi er nede på 40x er det ikke alt som er skarpt samtidig. Da må vi skru litt på kondensorlinsen avhengig av hva vi vil se på (kan også se hva som ligger over og under i planet, dybde).

Fibroblaster i bindevevet deler seg og blir små (etter at de har produsert bindevevsfibrene).

Motornevroner i nervevev har en ekstra stor (nesten hvit) cellekjerne. Skarpt avfarget nukleolus fordi det skjer stor produksjon av ribosomer (og mRNA + rRNA i cytoplasma).


ForeleserErik Dissen

Cellen i mikroskopet

Observasjon er viktig. Om ikke naturlig: still systematiske spørsmål!

  • Er cellene like store?
  • Har de lik form?
  • Har de like skarp farge?
  • Hva med nukleus?

Celler med mye aktivitet (f.eks. replikasjon) har større cellekjerner og avfarges derfor lysere fordi DNA’et er spredt utover et større område. I lungene har epitelvevet cilier (flimmerhår).

Hvor tykke er snittene?
5-10 µm

Hvordan lager de?

  • Fiksering (aldehyder), f.eks. formaldehyd
    For at vevet ikke skal degradere
  • Etanol-xylene-gradient
    Stigende konsentrasjon av etanol (50% –>) som er litt fettløselig og ende opp i en xylene-løsning (organisk, aromatisk løsningsmiddel).
  • Forstøpning (i parafin)
    For at vevet skal bli stivt nok til å skjære i. Parafinvoksen er fettløselig og vil ikke trenge inn i vevet fordi det er vandig. Vi må få vannet ut og parafinet inn. Derfor: etanol-xylene-gradient.

For at vi skal kunne se strukturer må vi farge preparatet. Vi kan ikke farge det i parafinvoks fordi fargestoffene ofte er vannløselige. Da går vi tilbake samme vei i motsatt retning og ender opp i en vandig buffer.

  • Eosin
    Rød
    Farger positive ladninger
    Proteiner er positivt ladde (nesten alle har både positive og negative ladninger, aminosyrene er negativt ladd f.eks.). De pleier å ta litt rød og litt blå farge.
  • Hematoksylin
    Blå
    Farger negative ladninger
    DNA og RNA er syrer (negativt ladd, protolysert) og farges derfor kraftig blått.

Grunnen til forskjellig strukturfarging: kjemi. Cellekjernen er typisk overveiende blå og cytoplasmaen rød. Hematoksylin og eosin kalles for H+E-farger. Lipider har ikke ladning og farges ikke med H+E. De fikseres heller ikke særlig godt med aldehyd og løses opp i vaskeprosessen (etanol-xylene-gradient). 

Ved bruk av elektronmikroskop er snittene ~100nm tykke. Da farges vevene med tungmetaller (f.eks. uran) og vises i svarthvitt. 

Det vi trenger til histologi:

  • En frisk og uthvilt mentalitet
  • Noe å tegne med

ForeleserErik Dissen

Ressurser
Presentasjon

Cellebiologi – introduksjon

En medisinsk nyvinning følger fasene: forskning → diagnostikk → terapi

Ulike typer infeksiøse agenser

  • Bakterier
  • Sopp
  • Protister
  • (Virus)
  • Prioner (proteiner)

DNA-funksjonen

DNA transkriberes til RNA som transleres til proteiner som gjennomgår post-translasjonelle-modifikasjoner.

Cytoskjelettet styrer bevegelser av ting inni cellen vha. proteiner.

DNAet har ~20 000 gener som koder for proteiner, men forholdet er ikke 1:1. På grunn av alternativ spleising kan 20 000 gener i DNA bli til 100 000 typer RNA. Post-translasjonelle modifikasjoner bidrar til enda større variasjon.

Mitokondrie-DNA (~16 000 proteiner) får vi bare fra mor og er veldig viktig for bl.a. nevrologiske sykdommer.

Natrium-kalium-atpase bruker ~1/3 av ATPen vi produserer til enhver tid.

Et eksempel på en post-translasjonell modifikasjon:
Hekte fosfat på aminosyrer: kalles fosforproteiner. Denne reaksjonen katalyseres ved proteinkinaseFosfatgruppen kan endre genekspresjon.

Aminosyrer bindes sammen til proteiner ved hjelp av peptidbindinger. En peptidbinding er en delvis dobbeltbinding uten fri rotasjon. Vi deler aminosyrer etter hvilke sidegrupper de har.

Relevant for histologieksamen
Det er viktig å kunne identifisere ulike typer vev med tilstrekkelig sikkerhet.

  • Epitelvev
  • Binde- og støttevev
  • Muskelvev
  • Nervevev

Ekstracellulær matriks binder cellene våre sammen. 

Kroppen reguleres (på makronivå) i all hovedsak av nerveceller og hormoner.

Lett for leger fordi:
Sykdom skyldes alltid (aldri si alltid tho) av arv eller miljø eller en kombinasjon. Binær kode er lett fordi den bare består av 0 og 1.


ForeleserTore Jahnsen

Ressurser
Presentasjon

Histologikurs – Cellen

Vi lærte å bruke mikroskop og tegnet celler / vev.

41527345_2172087853057944_7248560818776702976_n-e1536614889446.jpg

Vi bruker som regel maks 40x forstørrelse, da 100x kan være vanskelig å innstille riktig / forberede (må renses ordentlig i forkant usw.).

Cellene / vevet i prøvene var fargede med:

  • Eosin
    En negativ syreforbindelse som tiltrekkes de acidofile molekylene i cytoplasmaet (baser) og gir en rosa farge.
  • Haematoxylin
    En positiv baseforbindelse som tiltrekkes de basofile molekylene i cellekjernen (syrer, bl.a. DNA) og gir en lilla farge.

Hvordan dannes kapillærer?
En celle blir flat og knytter seg sammen ved endene til en sirkel. Cellekjernen blir flattrykt i prosessen.

Hvor mange doble cellemembraner må oksygenet diffundere gjennom for å nå de røde blodlegemenenene?
Svar: (4 + cellemembranen til blodcellene).


ForeleserAnne Spurkland