Observasjon er viktig. Om ikke naturlig: still systematiske spørsmål!
- Er cellene like store?
- Har de lik form?
- Har de like skarp farge?
- Hva med nukleus?
Celler med mye aktivitet (f.eks. replikasjon) har større cellekjerner og avfarges derfor lysere fordi DNA’et er spredt utover et større område. I lungene har epitelvevet cilier (flimmerhår).
Hvor tykke er snittene?
5-10 µm
Hvordan lager de?
- Fiksering (aldehyder), f.eks. formaldehyd
For at vevet ikke skal degradere - Etanol-xylene-gradient
Stigende konsentrasjon av etanol (50% –>) som er litt fettløselig og ende opp i en xylene-løsning (organisk, aromatisk løsningsmiddel). - Forstøpning (i parafin)
For at vevet skal bli stivt nok til å skjære i. Parafinvoksen er fettløselig og vil ikke trenge inn i vevet fordi det er vandig. Vi må få vannet ut og parafinet inn. Derfor: etanol-xylene-gradient.
For at vi skal kunne se strukturer må vi farge preparatet. Vi kan ikke farge det i parafinvoks fordi fargestoffene ofte er vannløselige. Da går vi tilbake samme vei i motsatt retning og ender opp i en vandig buffer.
- Eosin
Rød
Farger positive ladninger
Proteiner er positivt ladde (nesten alle har både positive og negative ladninger, aminosyrene er negativt ladd f.eks.). De pleier å ta litt rød og litt blå farge. - Hematoksylin
Blå
Farger negative ladninger
DNA og RNA er syrer (negativt ladd, protolysert) og farges derfor kraftig blått.
Grunnen til forskjellig strukturfarging: kjemi. Cellekjernen er typisk overveiende blå og cytoplasmaen rød. Hematoksylin og eosin kalles for H+E-farger. Lipider har ikke ladning og farges ikke med H+E. De fikseres heller ikke særlig godt med aldehyd og løses opp i vaskeprosessen (etanol-xylene-gradient).
Ved bruk av elektronmikroskop er snittene ~100nm tykke. Da farges vevene med tungmetaller (f.eks. uran) og vises i svarthvitt.
Det vi trenger til histologi:
- En frisk og uthvilt mentalitet
- Noe å tegne med
Foreleser: Erik Dissen
Ressurser
Presentasjon
Velkommen til studiehjelpen 