Cellebiologi – introduksjon

En medisinsk nyvinning følger fasene: forskning → diagnostikk → terapi

Ulike typer infeksiøse agenser

  • Bakterier
  • Sopp
  • Protister
  • (Virus)
  • Prioner (proteiner)

DNA-funksjonen

DNA transkriberes til RNA som transleres til proteiner som gjennomgår post-translasjonelle-modifikasjoner.

Cytoskjelettet styrer bevegelser av ting inni cellen vha. proteiner.

DNAet har ~20 000 gener som koder for proteiner, men forholdet er ikke 1:1. På grunn av alternativ spleising kan 20 000 gener i DNA bli til 100 000 typer RNA. Post-translasjonelle modifikasjoner bidrar til enda større variasjon.

Mitokondrie-DNA (~16 000 proteiner) får vi bare fra mor og er veldig viktig for bl.a. nevrologiske sykdommer.

Natrium-kalium-atpase bruker ~1/3 av ATPen vi produserer til enhver tid.

Et eksempel på en post-translasjonell modifikasjon:
Hekte fosfat på aminosyrer: kalles fosforproteiner. Denne reaksjonen katalyseres ved proteinkinaseFosfatgruppen kan endre genekspresjon.

Aminosyrer bindes sammen til proteiner ved hjelp av peptidbindinger. En peptidbinding er en delvis dobbeltbinding uten fri rotasjon. Vi deler aminosyrer etter hvilke sidegrupper de har.

Relevant for histologieksamen
Det er viktig å kunne identifisere ulike typer vev med tilstrekkelig sikkerhet.

  • Epitelvev
  • Binde- og støttevev
  • Muskelvev
  • Nervevev

Ekstracellulær matriks binder cellene våre sammen. 

Kroppen reguleres (på makronivå) i all hovedsak av nerveceller og hormoner.

Lett for leger fordi:
Sykdom skyldes alltid (aldri si alltid tho) av arv eller miljø eller en kombinasjon. Binær kode er lett fordi den bare består av 0 og 1.


ForeleserTore Jahnsen

Ressurser
Presentasjon

Celler og vev II

Vev består av en eller flere celletyper som er bundet sammen av en ekstracellulær matriks / intercellulær substans avhengig av avstand mellom cellene, e.g. bindevev (stor avstand, mye substans) og epitel (liten avstand, lite substans). Epitelvev med liten intercellulær avstand ligger inntil hverandre på en “matte” som sammen med en intercellulær substans (lim) mellom cellene binder dem sammen. Kollagen danner sterke fibre mellom cellene. Dette er grunnen til at du ikke klarer trekke huden så langt ut. Elastin er elastiske fibre som gjør at huden spretter tilbake.

  • Epitelvev
    Dekker overflater og danner kjertler
    Enlaget (indre øre), flerlaget (kornea), sylinder (tynntarm)
  • Binde- og støttevev
    Holder kroppen sammen, reisverk, motstår strekk
    Akilleshælen
  • Muskelvev
    Bevegelse usw.
    Blodtrykk, blodårer
  • Nervevev
    Signalformidling, kommunikasjon, informasjonsbehandling
  • Flytende vev (blod)
    Transport, forsvar mot inntrengere

Vi har ulike typer binde- og støttevev

  • Løst bindevev
    Forholdsvis få fibrer i den intercellulære substansen. Stor strekkstyrke og elastitet. Finnes under all epitel (hud, slimhinner), mellom muskelfibrer, nervetråder usw.
  • Fast bindevev
    Forholdvis mange fibrer i den intercellulære substansen. Finnes typisk i sener og leddkapsler. Meget stor strekkstyrke i fiberretning.
  • Brusk
    Vannrikt og sterkt. De er glatte og ligger på knokler og ben sånn at de kan gli. 
  • Ben
    Benvevet danner skjelettet vårt.

ForeleserErik Dissen

Ressurser
Presentasjon