Medikalisering og overbehandling

Hovedsakelig det samme som i presentasjonen.

Sykdom er ikke noe som er umiddelbar i tid. Det vil si at en sykdom kan ligge i fremtiden i form av prognoser. Medisin beskriver egentlig årsaken som forårsaker sykdom men som ikke i seg selv er sykdom.

Blodtrykksmedisin – behandler vi sykdom eller risiko for sykdom?

Ulike tolkninger av sykdom:

  • Som biostatistisk norm
    Hvordan tilstanden er for den gjennomsnittlige. Sykdom defineres da som avvik fra “normen” (Men) Mennesker har variasjoner, altså indre avvik som ikke nødvendigvis er sykdom. Vi vet altså ikke helt hva “helse” er.
  • Helse som ideal
    Evnen til å oppnå våre mål og leve som vi ønsker. Når livet er bra går kroppen “stille”

I dag er medisin blitt mye mer pasientsentrert. Det er pasientens egen opplevelse av diagnosen som ofte innskrenker behandlingen. Hva er sykdom? Svaret avhenger altså av pasienten. For pasienten har opplevelsen av en sykdom holdt seg relativt statisk (lungebetennelse “føles” likt som for 100 år siden). For legen har lungebetennelse som diagnose imidlertid gjennomgått store endringer. Det er samfunnet som bestemmer hvem som er syk og hva sykdom skal være.

Medikalisering
Hva ligger i begrepet?

  1. Bruke medisinsk språk for å beskrive et problem
  2. Behandle noe med medisinske inngrep

Ikke hvem som helst kan kalle seg en lege. Legekompetansen er høy og godt beskyttet. Hvor mye makt har en lege? Det er ikke gitt at en lege skal bestemme om en skal få uføretrygd eller ikke. 

Hvorfor medikalisering?
Medikalisering kan være fullstendig eller begrenset. Med begrenset medikalisering menes da at et medisinsk inngrep bare er et av mange alternative behandlinger. 

Hvem driver med medikalisering?
Illich kritiserte at legene på hans tid hadde fått for mye makt. Det er ikke bare leger som fremdriver medikaliseringen av samfunnet, men også industri og pasienter. Folk ønsker å bli behandlet medisinsk. Er medikalisering et onde?

Overdiagnostisering
I dag er det for mye medisin som er for lett tilgjengelig og lite regulert. Det hender stadig at p
asienter behandles for noe som ikke trengs å behandles. Pasienten får ingen gevinst av behandlingen. Legens oppgave er ikke å behandle pasienten, men ta vare på dem. “Er det i pasientens beste interesser å behandle dette?”

Hvorfor skjer det?

  • Terskelen for å behandle har blitt lavere
    Det er så lett å behandle.
  • Feildiagnostisering
    Det har skjedd utvidelser av sykdomsdefinisjoner som ikke alltid gjenspeiler virkeligheten (f.eks. hva “høyt” blodtrykk er). For mange er det så lettvint å behandle at mange bare gjør det for “sikkerhetens skyld” Legen kan også føle seg tryggere mtp. pasientklager usw. om de ikke gjør det. Overdiagnostiseringen fører til merkelapper som i seg selv kan føre til lidelser som sykdomsangst. Pasienten blir skremt av legen og blir syk av å få merkelapp på seg.

§1 i legenes etiske reglement:
“En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.”

Til fredag: gruppeoppgave

Viktig
Biomedisinsk nivå: Disease
Individnivå: Illness
Samfunnsnivå: Sickness


ForeleserChristoph Gradmann

Ressurser
Presentasjon
Utdrag
Oppgaver

Introduksjon til modul 1

Modul 1 er delt inn i tre blokker i kronologisk rekkefølge med påfølgende eksamener.
Første eksamen for BLOKK 1 er i uke 9, 18. oktober.

Den største vesentlige forskjellen mellom å studere på videregående og universitet er grad av ansvar og frihet. Pensum er friere, ingen bo(ø)k(er) som begrenser det. Studentene må derfor lære å “føle seg fram” til hva som er relevant. En vanlig fallgruve er å prøve å pugge alt, men det funker av erfaring veldig dårlig. Det viktigste er å evne å avgrense rett og bruke tiden mest effektivt som mulig. Jo høyere opp i Bloom’s-Taxonomy-trekanten jo bedre. Det finnes likevel et par retningslinjer som kan hjelpe, nemlig: læringsutbytte og læringsmål. Formålet er ikke at studentene skal google hvert punkt på listene og tenke at det er nok, for de sier ingenting om dybden. Både læringsutbytte og læringsmål burde først og fremst virke som veiledende sjekklister.

Foreleserne oppfordrer studentene til å være kritiske da det kan vise seg at mye / en del av det som blir undervist i dag er feil om snaue 10 år. Er det noe som er vanskelig å forstå kan det faktisk være fordi det er feil.

Av erfaring hjelper det å ha undervisning i mindre grupper. Derfor vil studentene i løpet av året bli delt inn i 18 grupper på 10. Gruppene forblir de samme gjennom hele året. Alle gruppeundervisningstimene er obligatoriske. Fravær føres uavhengig av årsak. Oppmøte må registreres på minst 11 av 16 smågruppemøter for å kvalifiseres for eksamen.

Kurset er lagt opp slik at det hver uke vil være 20 timer forelesning (maks 8 forelesninger) og 25 timer egen lesing. Her gjelder selvsagt kvalitet fremfor kvantitet. Ikke sitte i lesesalen og psuedolese, altså. Det kan være lurt å være forberedt på forhånd før hver forelesning. De fleste forelesere bryr seg ikke, men det er uansett gunstig å gjøre.

PS: Statistikk undervises frem til første eksamen i uke 9 og ikke mye etter.

Blokktema

  1. Statistikk, helse, biologi og samfunn
  2. Cellebiologi
  3. Blod, immunologi, mikrobiologi, thoraxanatomi

Blokkinnhold

  1. Medisinske atferdsfag, allmennmedisin, medisinsk statistikk, samfunnsmedisin og grunnleggende humanbiologi
  2. Anatomi, fysiologi, ernæringslære, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk, indremedisin og kirurgi
  3. Anatomi, fysiologi, immunologi, medisinsk mikrobiologi og medisinsk nomenklaturlære

Ressurser

  1. Lærebøker
  2. Notater
  3. Eksamensoppgaver
  4. Ressurser på nett
  5. Kollokvie-grupper

Utenomfaglig
foetus@gmail.com

Mer info her


Foreleser: Erik Dissen