Mål for forekomst av helse, sykdom og død

Kvantitativ forskning: statistikk (kvantifiserer atferd usw. sånn at vi kan finne trender)
Kvalitativ forskning: finne komplekse mekanismer om mennesket: “ok, dette finnes i befolkningen, men vi kan ikke si noe om omfanget.”

Kvalitativ forskning er utforskende, mens kvantitativ forskning er konkluderende. I kvalitativ forskning studerer vi små grupper for å få forståelse for selve tilstanden, mens i kvantitativ forskning bruker vi større utvalg for å finne trender som kan gjelde for hele populasjonen.

Begreper

• Målpopulasjon
• Utvalg / Studiepopulasjon
• Typer utvalg:
  Enkelt, tilfeldig utvalg: trekke tilfeldig fra en populasjon
  Stratifisert utvalg: deler populasjonen i ulike strata og velger et utvalg hvor strataen vi er interessert i er overrepresentert (disproporsjonalt) – lettere å sammenligne
  Systematisk utvalg: velger utvalg basert på et tilfeldig utgangspunkt og et bestemt intervall mellom de følgende punktene (f.eks. hver sjette person)
  Klyngeutvalg (cluster): deler populasjonen i ulike klynger som vi så tar et enkelt, tilfeldig utvalg av
• Punktprevalens
  Prevalensen ved testen
• Periodeprevalens
  Prevalensen i en gitt periode
• Livstidsprevalensen
  Prevalensen i løpet av en levetid
• Insidens
  Følge de som ikke allerede er eksponerte og se hvor mange som blir det i løpet av en gitt periode
• Kumulativ insidens (insidensandel)
  Andel som opplever en hendelse i løpet av en gitt periode (brukes b.la. til å sammenligne operasjoner)
• Insidensrate
  Insidens (antall eksponerte) / Persontid (incidence time), samlede personår (f.eks. 100 personer i 10 år = 1000 personår). F.eks. følger 250 operasjonspasienter over 2 år. Etter 1 år måtte 50 reopereres. Insidensrate = 50 / (200 * 2 + 50 * 1) = 50 / 450 = 1/9. Vi presenterer insidensraten ofte “per 100” eller “per 1000” personår.

Vi ser at forekomsten av diabetes øker.
Mulige forklaringer:
Folk lever lengre med diabetes. Insidensen av diabetes type 2 øker når vi blir endre. Vi får flere eldre. Dødsraten er lavere enn den økende insidensen. Diagnostiseringen er bedre og flere med diabetes blir fanget opp.

Dødelighetsmål

• Mødredødelighet (MMR)
  I Norge: ~7/100 000 (dødsfall under svangerskap)
• Spedbarnsdødelighet (IMR)
  I Norge: ~3/1000
  Gått ned jevnt og trutt helt til 30 år siden. Etter det har dødeligheten holdt seg stabil.
• Under-fem-år-dødelighet (U5MR)
  Barn under fem år som dør i løpet av ett kalenderår

Dødelighetsmålene er gode indikatorer på helsevesenet i et land. Mødredødeligheten er assosiert med kvinnenes status (sosioøkonomiske tilstander, ernæring usw.). 

Forventet levealder

Den forventede levealderen er den som gjelder ved fødselen. Da forutsettes det at dødeligheten holder seg stabil (i praksis varierer den).

Diagnostiske tester
Hvorfor har vi diagnostiske tester?

• Legen ønsker å stille en diagnose, men er på forhånd usikker
• Gi pasienten et svar
• Legen forsøke å finne den beste behandlingen

Mer kunnskap fører til bedre tester og dermed bedre behandling. Tuberkulose kan ikke finnes i spyttprøver. Leger på den tiden måtte da finne på en ny test.

Krav for nye tester:

1. Validitet
   Om testen måler det den faktisk skal
2. Reliabilitet / Troverdighet
   Graden av testens stabilitet / reproduserbarhet. At testen skal vise samme resultat om den gjentas under samme forhold.
   

PPV og NPV betyr i praksis at vi ikke vil få noe godt svar om vi tar en blindtest på en dårlig prøve. Det er sikrere å ta en test på legekontor da legen 1) har flere tegn å se på, 2) kan sammenligne prøven med en gruppe som har større prevalens. Spesialister behandler en veldig spesifikk pasientgruppe med mye høyere prevalens enn ellers i populasjonen (dermed høyere PPV). 

Forelesere: Haakon E Meyer, Espen Bjertness

Ressurser
Presentasjon
Oppgaver