Biopsykososial modell

Atferdfaget handler om å sette psykososiale forhold i forbindelse med sykdom. Den biomedisinske modellen har rådet de siste 20-30 årene og kan oppleves som for reduksjonistisk. Tanken bak kan illustreres med en enkel likning: infeksjon = bakterie + betennelsesreaksjon. Veien til helbredelsen handler for det meste kun om å angripe agensen. De siste 15-20 årene er det flere og flere som mener den biomedisinske modellen ikke er komplett og viser til det som kalles for den biososiale modellen. Den biososiale modellen skiller seg fra den biomedisinske ved at sykdomstolkningen er mer holistisk. I mange miljøer, både profesjonelle (leger usw.) og allmenne (politikere usw.) møter den nyere modellen ennå en del motstand hvor psykososiale faktorer som regel neglisjeres ved diagnostikk og behandling. I dag står den biososiale modellen sterkest ved kroniske sykdommer hvor fokuset ligger på å lindre og trøste fremfor helbredelse.

Kjapt om historie

  • Pasteur 1878, bl.a. kjent som oppfinneren av pasteuriseringsprosessen og vaksinen. Han gjorde et kjent forsøk hvor han infiserte kyllinger med miltbrann (anthrax). Bakgrunnen for forsøket var et veddemål mellom Pasteur og rivalen Colin. De ville undersøke hvorfor kyllinger var resistente mot miltbrann–bakterien. Pasteur hypotiserte at det hadde med at kyllinger har en kroppstemperatur høyere enn mange pattedyr som ellers var mottakelige for infeksjon. For å teste hypotesen delte han kyllinger inn i tre grupper: to grupper med 1/3 av kroppen i kaldt vann, hvorav en av dem ble inokulert med miltbrann-bakterie, og en gruppe bare inokulert men ikke plassert i kaldt vann. Resultatet styrket hypotesen: av de tre gruppene var det bare gruppen kyllinger med senket kroppstemperatur, inokulert, som døde.
  • Meyer et al 1962 undersøkte forholdet mellom stressnivået og streptokokk-utbrudd i familier
  • Engel 1977 utformet den bio(psyko)sosiale modellen
  • Cohen et al 1997 undersøkte forholdet mellom forkjølelse og sosial tilknytning

Det viser seg at det er mange sykdommer med komplekse psykososiale årsaker. Å fokusere kun på agens er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for en langvarig helbredelse. Eksempler på faktorer kan være:

  • Biologisk: gener, fysisk miljø, ernæring
  • Psykologiske: personlighet
  • Sosiale: samliv

Eksempler på biopsykososiale analyser:

  • Kreftsmerter
    Biologisk: Vevskade
    Psykologisk: Eksistensielle faktorer
    Sosialt: Tap av frihet
  • Overvekt
    Biologisk: Overvekt av energiinntak
    Psykologisk: Trøstespising
    Sosialt: Spisevaner i lokalmiljøet, overflod av tilgjengelige ressurser
  • Akutt tannskade (eks. etter en slosskamp, småfull mann, dystert blikk)
    Biomedisinsk tilnærming: Sette inn tann –> Ferdig
    Biopsykososial tilnærming: Sette inn tann –> Prate med pasient –> Kontakte pårørende evt. hjelpeinstanser –> Ferdig
  • Trappmannen (vondt i brystet, angst hver gang han gikk i trappen til den nye leiligheten)
    Det viste seg at kona nylig hadde gått bort og at den nye leiligheten minnet pasienten om sorgen.

Det viser seg at ved tilstander som f.eks. brystsmerter anslås det i følge noen undersøkelser at kun 1/9 av tilfellene har organisk grunn, altså fysisk agens. Den beste løsningen blir å sammenslå den biomedisinske og biopsykososiale modellen til en samlet behandlingsmetode.

De fleste klager på behandler har med kommunikasjonsproblemer å gjøre. Det har blitt utviklet en metode for å hjelpe dette, akronymisert N.U.R.S.E.

  • N for name eller å speile det pasienten føler
    f.eks. Du virker engstelig
  • for understand the emotion
    f.eks. Det kan være stressende å få nytt kjennskap til noe som har såpass stor viktighet for helsen din
  • R for respect the patient
    f.eks. Du var kjempeflink med både glukosenivåprøven og insulininnsprøytningen i dag!
  • E for explore the emotion further
    f.eks. Kan du fortelle meg om hvilke beskymringer du har ved å leve med diabetes hjemme?

Til slutt en viktig påminner fra foreleser til student
Kattedyr som geparden sover mye (opptil 13-14 timer i døgnet), men løper likevel kjapt. Dette gjelder og for medisinstudenter! Ikke brenn deg selv ut, sov og hvil når du trenger det.

Hvem var det som satt igjen med høyest grad av tilfredshet etter studiet? De som passet og tok vare på det sosiale livet ved siden av arbeidet. Det er viktig å styre unna passiv unngåelse (ikke vent med å lese osv., vær aktiv i arbeidet).


Foreleser: Reidar Tyssen

Ressurser
Presentasjon

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s