Det vises en dramatisert videosnutt av en pasientkonsultasjon. Legen oppfattes av studentene som lite imøtekommende og kald. Tilliten svekkes fordi det oppleves at legen ikke bryr seg om pasienten. Legen avbryter pasienten flere ganger som kan tyde på en inadvekat trening. Myten om at gode leger ikke kommuniserer godt er, jo, en myte.
Hvor lenge tar det i snitt før en lege avbryter pasient?
- Spesialist: 18s
- Allmennlege: 23s
Det tar pasienter typisk 60s – 90s å fullføre.
Hva er egentlig tillit?
Tillit er en vesentlig del av effektiv diagnotisering og behandling. Et godt pasientforhold gjør hverdagen mye enklere for enhver lege. Det er sentralt i å vite om pasienten snakker sant og åpent, og faktisk følger legens instrukser etter endt konsultasjon. Når tilliten mellom pasient og lege er stor, er sjansen for at pasienten kommer tilbake også det.
Hvordan skape tillit?
Om du googler “trustworthy doctor” får du bilder med overvekt av (litt over) middelaldrende hvite menn. Du vil som lege selvsagt få møte med fordommer i løpet av karrieren. Dersom det oppleves at pasient krenker eller berører grensene dine er det selvsagt naturlig å reagere. Vi er mennesker før leger, tross alt. En god lege holder seg som regel profesjonell, men det er ikke urimelig å ha visse forventninger til pasient heller.
Tillitvekkende trekk
- Kompetent bæring
- Vise interesse for pasient
- Se mennesket bak tilstanden
- Ærlighet
Være ærlig når det er noe som må konsulteres med en kollega, ikke gjett - Åpenhet
- Konfidensialitet
- Sensitivitet
- Skape allianse med pasient (lagfølelse) og dele ansvaret for behandlingen
Pasienten får være med på å utforme behandling, ikke bare at behandler gir instruks - Tid
Ikke si eller gi inntrykk av at det er stramt med tid - Det frarådes som regel å fortelle om egne erfaringer da det kan bryte ned det profesjonelle forholdet mellom pasient og behandler
Tillitsvekkende trekk
- Ikke hilse eller avklare roller
- Glemme pasientens navn
- Avbryte pasienten
- Bagatellisere pasientens beskymringer
- Gi inntrykk av dårlig tid
- Kompetanseimitasjon
- Feildiagnotisering og feilbehandling
- Tilbakeholde viktig informasjon
- Ikke beklage / innrømme ved feil
- Være moraliserende (dømmende)
Pasienter forstår som regel at behandler kan gjøre feil og er ofte villig til å tilgi. Les kapittel 2 i Skreddersydde samtaler.
Pasientsentrert klinisk metode
Metoden ble først beskrevet i 1987 og blir i dag brukt nærmest universielt. Behandlingen har rot i en allmennlege i Sør-Afrika som lurte på hvorfor noen konsultasjoner bare gikk skeis. Det ble ikke nådd fram til pasienten og pasienten kom aldri tilbake heller. For å komme i grunns til dette begynte legen å loggføre alle konsultasjoner. Av disse loggene ble altså metoden utformet. I hovedsak brukes den i dag som et supplement til sykkdomsrettet behandling.
Metoden har fire punkter, hvorav 2. og 3. er situasjonsbetingede:
- Hvorfor kommer pasienten?
Etabler bakgrunn for besøk - Pasientens oppfatninger rundt situasjonen
- Pasientens forventninger til behandler
Hva slags behandling forventer pasienten? - Legens agenda helt framme
Parallelt med alt annet
Diagnostisk tankegang
Pasienter klager på ~ 7 – 8% av leger bl.a. fordi det oppleves at de ikke blir hørt (kommunikasjonsproblemer).
BIO-modellen
- Begrunnelse
- Informasjonsinnhenting
- Oppsummering og avslutning
Pasienter har i gjennomsnitt 3.3 problemer per konsultasjon.
Les mer om BIO-modellen i Skreddersydde Samtaler kapittel 1 og 3, samt. s. 49-55 om tillit.
Alle ute i praksis skal ha selvstendige møter med pasienter.
Forelesere: Mette Brekke, Hanne Cathrine Lie, Kjetil Strøm
Ressurser
Presentasjon
Per Fugelli om tillit
Velkommen til studiehjelpen 