Alle som ønsker grad ved Universitet i Oslo må avlegge en exphil-eksamen. Norge har tradisjonen fra Danmark som først avviklet filosofikum i 1971, men som nå per 2018 har planer om å gjeninnføre ordningen under et annet navn: Akademia.
Bøkene i exphil revideres hele tiden. For at alle nogenlunde skal kunne følge samme program, er det viktig at:
- Exphil 1 er fra senest 2013
- Exphil 2 er fra senest 2009
I bøkene er det både sekundær- og primærtekster hvor begge deler er pensum.
Karakteren i exphil bestemmes 60% av en semesteroppgave og 40% av en hjemmeeksamen (eventuelt firetimers skoleeksamen). Begge innleveringene må lastes opp digitalt gjennom Inspera den 4. desember (og bestås). Det skal i tillegg leveres inn to tekster i løpet av året, hvorav den første teksten hovedsakelig er skrivetrening, men obligatorisk for å få gå videre til den andre teksten. Den andre teksten skal være et utkast med tilbakemelding og senere leveres inn som semesteroppgaven.
For de som velger selvstudievarianten av exphil er det ingen obligatoriske aktiviteter. Det tilbys til sammen 20 dobbelttimer med forelesninger som er frivillige å delta på (fravær ved eget ansvar). Hver forelesning holdes tre ganger, så om et tidspunkt ikke passer finnes andre. Det er viktig å se på planen fordi forelesningstidene (og stedene) varierer. Notater legges ikke ut, men forelesningene podcastes. For deltakere i seminarvarianten tilbys det i tillegg til forelesningene syv dobbelttimer med seminarer hvor det føres fravær. Av de første seks må det registreres tilstedeværelse i minst fire for å kvalifisere for eksamen. Dersom fraværet overskrides må studenten eventuelt selv melde seg opp til selvstudievarianten. Detaljer finnes på nettsidene til uio.
Seminarene er lagt opp slik at de i hovedsak skal gi øvelse i å skrive. Det gjennomgås ikke så mye pensum annet enn tekster foreleser selv mener er relevante for undervisningssituasjonen. Seminargruppene vil møtes annenhver uke.
Mulig å bestå på bare notater fra forelesning?
Enkelt svar: Nei.
Hva er målet med exphil: Hvorfor er det obligatorisk?
Det kan virke som om det er for å få kjennskap til historien, men det er feil. Exphil handler om å få innblikk i ulike tema og problemstillinger som angår de mest grunnleggende trekkene ved virkeligheten. Med andre ord: exphil skal åpne for nye perspektiver og måter å tenke på. Et nøkkelord: metafysikk.
Første tekst: Menon av Platon
Aristoteles var elev av Platon. Vi anser dem i dag som grunnpillarene innen vestens vitenskaplige og filosofiske tradisjon. Likevel er det en mann som står dem begge bak, nemlig Sokrates. Platon var en av Sokrates sine mange studenter, men grunnen til at han skrytes mer av har med at Sokrates motstod å etterlate seg skriftlige verk. Alt vi vet om Sokrates kommer fra sekundærkilder, hvorav Platon er en av de største bidragsyterne. En av tekstene han skrev ned om Sokrates er en dialog ved navn Menon. I motsetning til de fleste andre forfattere fra antikken har vi grunn til å tro at Platos 35 overlevende verk er en komplett samling.
Kjennetegnet til Sokrates var at han likte å sette filosofien på prøve (i praksis). Med det menes det at han vandret rundt og utfordret andre til å redegjøre for seg. Diskusjonspartnerne hans var ofte valg blant innflytelsesrike skikkelser som nøt respekt (av og til ubegrunnet). Sokrates ville forsøke, gjennom dialog, å avsløre det han mente var pretensjoner. Det er klart at ingen liker å bli avslørt som bløffmaker. Han ble derfor ansett som en nokså ubehagelig type. Når det er de mektige i samfunnet som har et slikt inntrykk, kan det også tenkes hvordan det gikk med ham til slutt. Det var krise i Aten etter at de tapte Peloponneskrigen mot Sparta og de lette etter syndebukker. Naturligvis er det de intellektuelle som får skylden og Sokrates dømmes til døden i 399. Han regnes altså som en såkalt filosofiens martyr.
Metoden hans gikk ut på å stille spørsmål, men ikke nødvendigvis svare på dem. Han ønsket å vekke noe i menneskene rundt ham. Som en jordmor, ønsket han å hjelpe samtalepartneren bære frem eller føde en ny og egen tanke.
To av hans kjente sitater:
- Erkjenn deg selv og artikuler det du står for som en selvstendig og rasjonell person
- Jeg vet at jeg intet vet
Platon grunnla en institusjon kalt Akademiet og samlet begavede yngre mennesker for å forske, hvorav vi i dag har ordet akademi. Institusjonen vedvarte i over 1000 år og var et sentrum for filosofi og vitenskap gjennom hele antikken. Strukturen vi så da er grunnlaget for dagens skoler, universiteter, og forskningsinstitutt.
Tilbake til Menon
Spørsmålet som går igjen i hele dialogen er om det er mulig å lære dydighet. Hvorfor er noen dydige og andre ikke?
Det er to mulige svar:
- Det er naturlig og medfødt.
- Det er opplært gjennom oppdragelse
Altså er mennesker født sånn eller blitt sånn?
Det er viktig å påpeke at Menon ikke spør fordi han er en spesielt intellektuell eller nysgjerrig type. Han spør fordi det var et hett tema i samtiden. Hvorfor var det det? Jo, fordi det fikk konsekvenser for pedagogikk og hvem som fikk delta i den politiske prosessen. Aten var på dette tidspunktet i skiftet fra et aristokrati til et proto-demokrati. Det er naturlig at aristokratene forsøkte å holde på sine tidligere privilegier, og hvordan gjorde de det? Dersom dydighet var medfødt og kun de med dydighet fikk delta i den politiske dyd, kunne aristokratene argumentere for at bare deres samfunnsgruppe ble født med slik. Med et monopol på den politiske dyden, hadde de da også fått monopol på den politiske prosessen.
Kronargument for kvinners stemmerett
Anta at kvinner ikke har politisk kløkt. I såfall, hvorfor det? Aha, fordi de ikke har stemmerett! Samme type argument brukte proto-demokratene mot aristokratene også den gang da. I proto-demokratiet kunne riktignok verken kvinner, slaver, eller utlendinger stemme. I praksis var det kun 15% av befolkningen som var frie menn og kunne delta i den politiske prosessen.
Menon gjorde tre forsøk på å svare på hva dydighet er:
- Dyd er for menn å være i stand til å styre byens affærer. For kvinner er dyd å kunne forvalte husholdningen. For ungdom er det å respektere andre og eldre mennesker osv.Menon svarte her med eksempler. Sokrates konfronterer ham med en anekdote. Om han hadde spurt hva en figur var og fikk som svar at en sirkel eller en trekant var en figur, hadde det likevel ikke svart på essensen i spørsmålet, nemlig hva det er som gjør en figur til en figur.
- Dyd er å være i stand til å herske over mennesker.
Er enhver maktbesittelse et eksempel på å være dydig? Hva med en despot? - Å være dydig vil si å strebe etter gode ting
Hva med despoten? Han har evne til å strebe etter det han mener er gode ting, men verdiene hans er ikke nødvendigvis noe som kan karakteriseres som dydige. Det samme gjelder en med dydige verdier, men som ikke har evne til å strebe etter dem. Ingen av disse har dyd.
Etter alle nederlagene blir Menon rådvill og forsøker å gå til motangrep. Han gjør dette fordi han mister ansikt. Dette gjør han ved å presentere det som senere skal bli kjent som Menons paradoks.
For å kunne undersøke en sak må du vite hva du skal undersøke. Om du vet hva du skal undersøke har du svaret fra før. Om du ikke vet hva du leter etter kan du heller ikke finne det. Du kan heller ikke vite det om du har funnet det.
Sokrates mener paradokset hans er et falsk paradoks fordi det er avhengig av en feil forutsetning. Menon går utifra at det bare finnes to muligheter. Enten vet man alt om noe eller ingenting. I praksis er dette sjeldent tilfelle. De fleste er i en slags midtstilling når det gjelder de fleste tema.
Alle har noe i seg som kan mobiliseres slik at man kan lære. Sokrates illustrerer dette ved å få en av slavene til Menon til å innse at sidene til et kvadrat som er dobbelt så stort som et annet kvadrat er like lange som diagonalen i det minste kvadratet. Slaven forsøker å komme frem til svaret tre ganger selv, før Sokrates til slutt avslører veien til løsningen. Menon ydmykes selvsagt veldig av situasjonen som utfolder seg. Kan det tenkes at en slaveeier har noe å lære av slaven sin?
Videre ser vi at situasjonen mellom Sokrates og Menon er nokså parallell med Sokrates og slaven. Hver person gjorde tre forsøk til de måtte si seg tapt for Sokrates sitt overveldende (skarpe) sofisteri.
Foreleser: Øyvind Rabbås
Velkommen til studiehjelpen 