EXPHIL II. PLATON OG ARISTOTELES

Sokrates ønsket å vise Menon at læring faktisk var mulig (at Menons paradoks fra sist var feil). Løsningen Sokrates presenterer som svar kalles for gjenerindringslæren. Kort fortalt mener han at sjelen er udødelig og vet alt fra før. Hver gang mennesker reinkarneres utvikler de et midlertidig tilfelle av amnesi. Når vi lærer, er det egentlig bare at vi husker (gjenerindrer) det vi tidligere visste.

Det er nyttig å bemerke at Platon ofte skriver ved å sette opp skuespill. Heller enn en virkelighetstro skildring av faktiske hendelser og dialoger kan det godt tenkes at Platon rett og slett låner en annens munn til å varsle (借刀杀人). Vi kan ikke gå utifra at det Sokrates sier i verket for det første i det hele tatt er noe han har sagt, og for det andre at Platon ikke hadde en dypere hensikt enn det som står skrevet. Det som går igjen i både Sokrates sin og Platons (som student av Sokrates) filosofi er fokuset som ligger på leseren eller samtalepartneren. Det viktigste for dem var ikke å fortelle mottakerne hva som var rett, men å hjelpe dem finne fram til svaret selv (jordmor, fødsel usw.). Denne tanken om et selvstendig sjeleliv betød naturligvis at de hadde et relativt dårlig (gjensidig) inntrykk av folk som hevdet seg å være autoriteter.

Tilbake til spørsmålet om dyd
Menon sier seg enig i at paradokset hans er feil. Han ber Sokrates derfor gå tilbake til spørsmålet hans som dyd. Med det snur Menon på rollene i diskusjonen. Da sier Sokrates at han i det minste må få frie tøyler og få lov til å gå utifra to antagelser.

  • Dyd er noe godt
  • Dyd er kunnskap

Den første antagelsen blir ikke kommentert på: kanskje fordi den oppleves som selvsagt? Det er hovedsakelig ved bruk av den andre antagelsen at Sokrates gjennomfører resonnementet sitt. Dersom noe er kunnskap må det være lærbart. Er det lærbart, må det finnes lærere. Siden dyd er en kunnskap, må den kunne læres, men finnes det lærere for dyd? Om det ikke finnes lærere, er ikke dyd lærbart og heller ikke da kunnskap. Menon kjøper argumentet, selv om det har en del åpenbare brølere (logiske feilslutninger). For det første kan ikke Sokrates være sikker på at det ikke finnes noen lærere i dyd. At noe er lærbart vil dessuten ikke nødvendigvis måtte bety at de finnes. Hva med de som finner opp noe helt nytt? Hva med den første som lærte seg å strikke? Det Platon prøver å få fram er ikke nødvendigvis at selv Sokrates har sine sløvere øyeblikk, men snarere kanskje at Menon er godtroende / naiv og at det er derfor han påvirkes så lett av autoritetsfigurer. Et eksempel Sokrates bruker for å styrke under påstanden om at det ikke finnes noen lærere i dyd er historien om Perikles. Til tross for omdømmet hans, klarte han ikke å lære bort dyden sin til sine sønner som var notoriske for å ha vært bøller.

Dersom dyd ikke er en kunnskap, hva er det da? Sokrates konkluderer med å si at dyd er noe som en intuisjon, noe noen mennesker har og andre ikke: forutbestemt av øvre makter.

Menon er den eneste teksten vi leser i sin helhet i EXPHIL-kurset.

Aristoteles
Aristoteles var ikke opprinnelig en athener. Han sluttet seg til Platons akademi da han var 17 og ble værende i 20 år. Etter Platos død fikk han stilling som lærer av Alexander den Store og etablerte sitt eget bibliotek / skole (Lyceum). Han skrev enormt mye og det er overlevert nesten dobbelt å mye fra ham som fra Platon. Annet enn det, karakteriseres han som verdens første professor og kan sies å ha grunnlagt en stor del av fagene vi studerer i dag (språkvitenskap, logikk, matematikk, fysikk, biologi, usw.). Først på 16-1700 tallet blir han forbigått som biolog.

Metafysikken
Metafysikken er et verk av Aristoteles som senere også gav opphav til ordet metafysikk. Han åpner med ett av verdens best kjente sitater: “Alle mennesker streber av natur etter viten.” Det finnes selvsagt avvikere: de som ikke er i fysisk stand til å strebe (funksjonshemmede) eller som ikke har nok selvrespekt, men for et gjennomsnittlig menneske mener Aristoteles at utsagnet vil gjelde.

Viten er en innsikt som reduserer verdens fremmedhet. Spørrelysten hos barn viser at barna er mennesker. Å frarøve barn nysgjerrigheten mener Aristoteles tilsvarer barnemishandling. Han skjelner mellom 5 stadier i utviklingen av menneskers oppfatning.

  1. Sansning
    Oppfatning av virkeligheten
  2. Hukommelse
    Evnen til å bevare tidligere sanseinntrykk
  3. Erfaring
    Aristoteles mener erfaring er det som skiller mennesket fra andre dyr. Erfaringsevnen er evnen til å kombinere erfaringer og dra generelle konklusjoner. Det kan for eksempel tenkes at vi har opplevd å bli stukket av en veps tidligere og er av en grunn varsommere neste gang vi ser en veps. Denne generaliseringen er ikke alltid god og har vært en kilde til mye sosial friksjon mellom ulike grupper i historien.Kan ikke dyr også lære av enkelthendelser? Jo, mener Aristoteles, men hva mener vi her med læring? Betinging: Dyret kan endre på sin atferd, men det er ikke bevisst på det. Mennesker har evne til tenkende resonnementer og kan stille spørsmål ved egne erfaringer: “Det kan være det er feil likevel”
  4. Teknisk kunnskap
    I metafysikken går ikke Aristoteles inn i dybde på hva som skiller teknisk og vitenskaplig kunnskap. Linjen mellom disse har dessuten blitt noe mindre tydelig ettersom forståelsen vår har blitt dypere. I disse stadiene handler det om å stille spørsmål ved årsakssammenhenger. Hvorfor er det slik at vepsen stikker meg, og hvorfor gjør det vondt? Det tradisjonelle skillet mellom de to begrepene har gått på at formålet ved teknisk kunnskap er den praktiske nytteverdien. Medisinkunnskap (legeutdannelse) kan være et eksempel på dette. Studenter ønsker å anskaffe medisinsk kunnskap for å mestre evnen til å gripe inn i virkeligheten (pleie, sykdom usw.). Vi kan se på det som striden mellom anvendt forskning og grunnforskning.
  5. Vitenskaplig kunnskap
    Vitenskaplig kunnskap mener Aristoteles at er det høyeste stadiet av kunnskap. Denne typen kunnskap har en spesiell egenverdi som er uavhengig av dens nytteverdi. At den vitenskaplige kunnskapen kan brukes til å endre verden i en subjektiv fordelaktig retning er bare et frynsegode, ikke selve målet. Den høyeste verdi vitenskapelig kunnskap har er at den tilfredsstiller vår naturlige streben etter viten.

Omtrent et par tusen år senere erklærer (blant mange andre titler) filosofen Francis Bacon at kunnskap er makt. Han påstår at kunnskap skal være noe som setter oss i stand til å å gripe inn i virkeligheten. Kulturelt sett finner vi en understrøm av en type krigsmentalitet som bygger under utsagnet hans. Mennesket har alltid vært hjelpesløst i møte med naturen, f.eks. ved naturkatastrofer. Den eneste måten vi kan beskytte oss selv i “krigen” mellom kultur og natur er med kunnskapen. Med kunnskap kan vi tøyle naturen og eventuelt utnytte dens ressurser til eget. Ved å definere kunnskap på denne måten hinter Bacon tilsynelatende til at det er kunnskapens tekniske aspekt er dens viktigste.

Noen ord om kurset
Vi leser i kurset mange forskjellige tekster fra forfattere som er spredt rundt om i historien. Det er forståelig om det oppleves som vanskelig å finne felles røde tråder i alt kaoset.

Derfor, tre røde tråder:

  • Kunnskap
    Alle tenkerne vi skal bli kjent med er opptatte av kunnskap (særlig da vitenskaplig) som livsstil og som begrep. Hva skiller kunnskap fra ren synsing? Enkelte skeptikere mener kunnskap ikke finnes. Går det an å vite om svaret på et spørsmål er 100% riktig uten et snev av tvil? De fleste er likevel enige at objektiv kunnskap finnes og at vi kjenner til eksempler på det i dag. Veien dit, altså hvordan vi tilegner oss den, er det som er kontroversielt.
  • Årsakssammenhenger
    Er det bare en måte å forstå relasjon på? Aristoteles har en kompleks teori om årsakssammenhenger (de fire forhold / årsaker).
  • Sjel og legeme
    Descartes var, i tillegg til Aristoteles, óg en filosof som var opptatt av forholdet mellom det mentale og fysiske. Vi anser oss selv som frie vesener og ønsker å leve et optimalt liv. Om vi velger å forbedre oss: hvorfor?

Aristoteles har i hovedsak tre verk vi skal igjennom:

Besøk av studenter fra AIESEC
AIESEC hevdes for å være verdens største frivillige ungdomsorganisasjon med ~27000 medlemmer i 127 land. De tilbyr blant annet hjelp med intervjuforberedelse, internship-avtaler, reiser, og personlig utvikling.


ForeleserØyvind Rabbås

EXPHIL I. PLATON

Alle som ønsker grad ved Universitet i Oslo må avlegge en exphil-eksamen. Norge har tradisjonen fra Danmark som først avviklet filosofikum i 1971, men som nå per 2018 har planer om å gjeninnføre ordningen under et annet navn: Akademia.

Bøkene i exphil revideres hele tiden. For at alle nogenlunde skal kunne følge samme program, er det viktig at:

  • Exphil 1 er fra senest 2013
  • Exphil 2 er fra senest 2009

I bøkene er det både sekundær- og primærtekster hvor begge deler er pensum.

Karakteren i exphil bestemmes 60% av en semesteroppgave og 40% av en hjemmeeksamen (eventuelt firetimers skoleeksamen). Begge innleveringene må lastes opp digitalt gjennom Inspera den 4. desember (og bestås). Det skal i tillegg leveres inn to tekster i løpet av året, hvorav den første teksten hovedsakelig er skrivetrening, men obligatorisk for å få gå videre til den andre teksten. Den andre teksten skal være et utkast med tilbakemelding og senere leveres inn som semesteroppgaven.

For de som velger selvstudievarianten av exphil er det ingen obligatoriske aktiviteter. Det tilbys til sammen 20 dobbelttimer med forelesninger som er frivillige å delta på (fravær ved eget ansvar). Hver forelesning holdes tre ganger, så om et tidspunkt ikke passer finnes andre. Det er viktig å se på planen fordi forelesningstidene (og stedene) varierer. Notater legges ikke ut, men forelesningene podcastes. For deltakere i seminarvarianten tilbys det i tillegg til forelesningene syv dobbelttimer med seminarer hvor det føres fravær. Av de første seks må det registreres tilstedeværelse i minst fire for å kvalifisere for eksamen. Dersom fraværet overskrides må studenten eventuelt selv melde seg opp til selvstudievarianten. Detaljer finnes på nettsidene til uio.

Seminarene er lagt opp slik at de i hovedsak skal gi øvelse i å skrive. Det gjennomgås ikke så mye pensum annet enn tekster foreleser selv mener er relevante for undervisningssituasjonen. Seminargruppene vil møtes annenhver uke.

Mulig å bestå på bare notater fra forelesning?
Enkelt svar: Nei.

Hva er målet med exphil: Hvorfor er det obligatorisk?
Det kan virke som om det er for å få kjennskap til historien, men det er feil. Exphil handler om å få innblikk i ulike tema og problemstillinger som angår de mest grunnleggende trekkene ved virkeligheten. Med andre ord: exphil skal åpne for nye perspektiver og måter å tenke på. Et nøkkelord: metafysikk.

Første tekst: Menon av Platon
Aristoteles var elev av Platon. Vi anser dem i dag som grunnpillarene innen vestens vitenskaplige og filosofiske tradisjon. Likevel er det en mann som står dem begge bak, nemlig Sokrates. Platon var en av Sokrates sine mange studenter, men grunnen til at han skrytes mer av har med at Sokrates motstod å etterlate seg skriftlige verk. Alt vi vet om Sokrates kommer fra sekundærkilder, hvorav Platon er en av de største bidragsyterne. En av tekstene han skrev ned om Sokrates er en dialog ved navn Menon. I motsetning til de fleste andre forfattere fra antikken har vi grunn til å tro at Platos 35 overlevende verk er en komplett samling.

Kjennetegnet til Sokrates var at han likte å sette filosofien på prøve (i praksis). Med det menes det at han vandret rundt og utfordret andre til å redegjøre for seg. Diskusjonspartnerne hans var ofte valg blant innflytelsesrike skikkelser som nøt respekt (av og til ubegrunnet). Sokrates ville forsøke, gjennom dialog, å avsløre det han mente var pretensjoner. Det er klart at ingen liker å bli avslørt som bløffmaker. Han ble derfor ansett som en nokså ubehagelig type. Når det er de mektige i samfunnet som har et slikt inntrykk, kan det også tenkes hvordan det gikk med ham til slutt. Det var krise i Aten etter at de tapte Peloponneskrigen mot Sparta og de lette etter syndebukker. Naturligvis er det de intellektuelle som får skylden og Sokrates dømmes til døden i 399. Han regnes altså som en såkalt filosofiens martyr.

Metoden hans gikk ut på å stille spørsmål, men ikke nødvendigvis svare på dem. Han ønsket å vekke noe i menneskene rundt ham. Som en jordmor, ønsket han å hjelpe samtalepartneren bære frem eller føde en ny og egen tanke.

To av hans kjente sitater:

  • Erkjenn deg selv og artikuler det du står for som en selvstendig og rasjonell person
  • Jeg vet at jeg intet vet

Platon grunnla en institusjon kalt Akademiet og samlet begavede yngre mennesker for å forske, hvorav vi i dag har ordet akademi. Institusjonen vedvarte i over 1000 år og var et sentrum for filosofi og vitenskap gjennom hele antikken. Strukturen vi så da er grunnlaget for dagens skoler, universiteter, og forskningsinstitutt.

Tilbake til Menon
Spørsmålet som går igjen i hele dialogen er om det er mulig å lære dydighet. Hvorfor er noen dydige og andre ikke?

Det er to mulige svar:

  1. Det er naturlig og medfødt.
  2. Det er opplært gjennom oppdragelse

Altså er mennesker født sånn eller blitt sånn?

Det er viktig å påpeke at Menon ikke spør fordi han er en spesielt intellektuell eller nysgjerrig type. Han spør fordi det var et hett tema i samtiden. Hvorfor var det det? Jo, fordi det fikk konsekvenser for pedagogikk og hvem som fikk delta i den politiske prosessen. Aten var på dette tidspunktet i skiftet fra et aristokrati til et proto-demokrati. Det er naturlig at aristokratene forsøkte å holde på sine tidligere privilegier, og hvordan gjorde de det? Dersom dydighet var medfødt og kun de med dydighet fikk delta i den politiske dyd, kunne aristokratene argumentere for at bare deres samfunnsgruppe ble født med slik. Med et monopol på den politiske dyden, hadde de da også fått monopol på den politiske prosessen.

Kronargument for kvinners stemmerett
Anta at kvinner ikke har politisk kløkt. I såfall, hvorfor det? Aha, fordi de ikke har stemmerett! Samme type argument brukte proto-demokratene mot aristokratene også den gang da. I proto-demokratiet kunne riktignok verken kvinner, slaver, eller utlendinger stemme. I praksis var det kun 15% av befolkningen som var frie menn og kunne delta i den politiske prosessen.

Menon gjorde tre forsøk på å svare på hva dydighet er:

  1. Dyd er for menn å være i stand til å styre byens affærer. For kvinner er dyd å kunne forvalte husholdningen. For ungdom er det å respektere andre og eldre mennesker osv.Menon svarte her med eksempler. Sokrates konfronterer ham med en anekdote. Om han hadde spurt hva en figur var og fikk som svar at en sirkel eller en trekant var en figur, hadde det likevel ikke svart på essensen i spørsmålet, nemlig hva det er som gjør en figur til en figur.
  2. Dyd er å være i stand til å herske over mennesker.
    Er enhver maktbesittelse et eksempel på å være dydig? Hva med en despot?
  3. Å være dydig vil si å strebe etter gode ting
    Hva med despoten? Han har evne til å strebe etter det han mener er gode ting, men verdiene hans er ikke nødvendigvis noe som kan karakteriseres som dydige. Det samme gjelder en med dydige verdier, men som ikke har evne til å strebe etter dem. Ingen av disse har dyd.

Etter alle nederlagene blir Menon rådvill og forsøker å gå til motangrep. Han gjør dette fordi han mister ansikt. Dette gjør han ved å presentere det som senere skal bli kjent som Menons paradoks.

For å kunne undersøke en sak må du vite hva du skal undersøke. Om du vet hva du skal undersøke har du svaret fra før. Om du ikke vet hva du leter etter kan du heller ikke finne det. Du kan heller ikke vite det om du har funnet det.

Sokrates mener paradokset hans er et falsk paradoks fordi det er avhengig av en feil forutsetning. Menon går utifra at det bare finnes to muligheter. Enten vet man alt om noe eller ingenting. I praksis er dette sjeldent tilfelle. De fleste er i en slags midtstilling når det gjelder de fleste tema.

Alle har noe i seg som kan mobiliseres slik at man kan lære. Sokrates illustrerer dette ved å få en av slavene til Menon til å innse at sidene til et kvadrat som er dobbelt så stort som et annet kvadrat er like lange som diagonalen i det minste kvadratet. Slaven forsøker å komme frem til svaret tre ganger selv, før Sokrates til slutt avslører veien til løsningen. Menon ydmykes selvsagt veldig av situasjonen som utfolder seg. Kan det tenkes at en slaveeier har noe å lære av slaven sin?

Videre ser vi at situasjonen mellom Sokrates og Menon er nokså parallell med Sokrates og slaven. Hver person gjorde tre forsøk til de måtte si seg tapt for Sokrates sitt overveldende (skarpe) sofisteri.


ForeleserØyvind Rabbås