Tbl – Kontaktetablering aud

20 (egt 17) vaner bare gode leger har:20 habits of good doctors.PNG

Kontakt med barn
Unge barn har ofte med foreldrene på konsultasjon, noe som gjør situasjonen til en helt annen utfordring. En treåring klarer ikke helt å redegjøre for seg selv. Legen må forholde seg til både voksne og unge samtidig.

Det legen i videosnutten gjorde bra

  • Hadde med leke
  • Anerkjente barnets autonomi
  • Forsøkte å senke seg til barnets nivå
  • Snakker direkte til barnet
  • Forberedelse, forklarer hva som skal skje
  • Respekterer barnets grenser
  • Trygget mor
  • Bruker navn

Det legen ikke gjorde fullt så bra

  • Brukte negativt forsterkende ord
  • Ikke på barnets nivå med en gang (han står i begynnelsen)
  • Har mykt toneleie helt i begynnelsen, men resten ganske skarpt
  • Lite ikke-verbal kommunikasjon (eller NON-verbal)
  • Ingen introduksjon (avklare roller usw.)
  • Litt streng
  • Overkjøring av barnet (maste litt mot slutten)
  • Ikke tilpasset barnets modenhet (forsøker å lokke barnet med god utsikt?)

Hvordan overbevise motvillige barn

  • Gi dem belønning (f.eks. godteri)
  • Gi dem bamse
  • Alminneliggjør situasjonen
  • Uskadeliggjør deg selv og fjern kommunikasjonsbarrierene (f.eks. senke til samme nivå / høyde). 
  • Forenkle språket, vær tålmodig

Kommunikasjon med syke barn
Barnets språk er lek. Ikke-verbal kommunikasjon er viktigere.

Hvordan folk forholder seg til kroppen sin følger alderen. Ved førskolealder er de vanligvis svært opptatt av kropp: kroppens funksjoner, kjønnsforskjeller usw. De pleier å ha en del misoppfatninger om kroppen. Når barn tegner seg selv, tegner de f.eks. bare et hode med armer og ben (kanskje bare fordi de er dårlige til å tegne?). 

Konsekvensene av dette er at barna er svært opptatt av å beskytte seg selv. De føler seg truet av faktorer som kan skade dem og er redd for f.eks. stikk, sår usw. Det er ofte vanskelig for dem å beskrive / lokalisere symptomer. Mange av beskrivelsene blir knyttet til magen. Ikke bruk ord og uttrykk som inneholder “stikk” eller noe lignende.

6-18 år
Det er i denne alderen at folk begynner å føle på verdens urettferdigheter (hvorfor ble jeg født med diabetes?). De begynner å få et realistisk forhold til kropp og dens proporsjoner.

Tips til introduksjon

  • Hils på bamsen først, snakk med bamsen
  • Snakk med barnet før foreldrene
  • Bøy knærne
  • Spør hva barnet heter og husk det
  • Vær rolig, vennlig, og avslappet
  • Snakk direkte til barnet, ikke over det (ikke snakk om barnet med foreldrene)
  • Skap tillit og trygghet (hos både barn og foreldre)

Klinisk

  • La trygghetspersoner hjelpe dem med f.eks. å ta av klærne
  • La barn sitte på fang
  • Fortell om utstyret først og forklar f.eks. på bamsen eller foreldrene
  • Om barnet skal berøres, varm hendene.
    Pass på å ha et varmt stetoskop
  • Start trygt, ikke start med det mest truende. 
  • Ros barnet
  • Skuldre er tryggeste kroppsdel

Video med ungdom som ville ha prevensjonspille
Det legen ikke gjorde så bra:

  1. Han insisterte på at hun måtte snakke med foreldrene hennes
    Hun var åpenbart ikke interessert
  2. Det virket som om han reagerte på at hun hadde gjort noe galt
    Kroppsspråket hans tydet på at han hadde fått sjokk
  3. Legen ble oppfattet som ganske autoritær og brukte ofte sterke uttrykk som “vi må”
    Det virket ikke som om han tok pasientens bekymringer på alvor
  4. Selv om legen ikke forsøkte på det, gjorde han klart en moral bedømmelse
    Du er for ung, du burde ikke, du har gjort noe galt
  5. Væremåten hans reflekterte ikke pasientens alder
  6. Etter at det ble nevnt at pasienten ville ha prevensjonspiller sluttet legen å innhente flere opplysninger og antok mye på egenhånd
    Hva trenger hun pillene til? 
  7. Han blir for autonom og følelsesløs

Hva som fungerte

  1. Legen holdt øyekontakt
  2. Han lot merke til at pasienten var nervøs og spurte om det var noe annet
  3. Han tok henne på alvor i begynnelsen
  4. Han respekterte taushetsplikten
    Tips: ikke start med konsultasjonen i venteværelset, for da hører andre
  5. Han forsøkte å formidle alvorligheten ved medisinen
    Det er ikke bare bare for fastlegen å skrive resept

Fire gode metoder:

  1. Gi ros
  2. Vis profesjonalitet
  3. Respekter taushetsplikten
  4. Nullstille og beklage om konsultasjonen startet på feil fot
    Er det noe jeg gjorde i stad som stresser deg?

Leger har ikke formell meldeplikt dersom de mistenker at det er mindreårige som har samleie med eldre.

Alderstypiske trekk:
10-13: Kropp
14-16: Attraktivitet
17-21: Identitet

Oppsummering
1. Ikke vær dømmende / vær forståelsesfull
2. Tilpass oppførselen din til pasienten
3. Ikke vær redd for å beklage


ForelesereTrond H DisethOle Rikard HaavetHanne Cathrine Lie

Ressurser
Presentasjon
BIO-modellen for studenter

Kommunikasjon, tillit | Modell for konsultasjon

Det vises en dramatisert videosnutt av en pasientkonsultasjon. Legen oppfattes av studentene som lite imøtekommende og kald. Tilliten svekkes fordi det oppleves at legen ikke bryr seg om pasienten. Legen avbryter pasienten flere ganger som kan tyde på en inadvekat trening. Myten om at gode leger ikke kommuniserer godt er, jo, en myte.

Hvor lenge tar det i snitt før en lege avbryter pasient?

  • Spesialist: 18s
  • Allmennlege: 23s

Det tar pasienter typisk 60s – 90s å fullføre.

39623998_719512868394180_4665466722734571520_nHva er egentlig tillit?

Tillit er en vesentlig del av effektiv diagnotisering og behandling. Et godt pasientforhold gjør hverdagen mye enklere for enhver lege. Det er sentralt i å vite om pasienten snakker sant og åpent, og faktisk følger legens instrukser etter endt konsultasjon. Når tilliten mellom pasient og lege er stor, er sjansen for at pasienten kommer tilbake også det.

Hvordan skape tillit?
Om du googler “trustworthy doctor” får du bilder med overvekt av (litt over) middelaldrende hvite menn. Du vil som lege selvsagt få møte med fordommer i løpet av karrieren. Dersom det oppleves at pasient krenker eller berører grensene dine er det selvsagt naturlig å reagere. Vi er mennesker før leger, tross alt. En god lege holder seg som regel profesjonell, men det er ikke urimelig å ha visse forventninger til pasient heller.

Tillitvekkende trekk

  • Kompetent bæring
  • Vise interesse for pasient
  • Se mennesket bak tilstanden
  • Ærlighet
    Være ærlig når det er noe som må konsulteres med en kollega, ikke gjett
  • Åpenhet
  • Konfidensialitet
  • Sensitivitet
  • Skape allianse med pasient (lagfølelse) og dele ansvaret for behandlingen
    Pasienten får være med på å utforme behandling, ikke bare at behandler gir instruks
  • Tid
    Ikke si eller gi inntrykk av at det er stramt med tid
  • Det frarådes som regel å fortelle om egne erfaringer da det kan bryte ned det profesjonelle forholdet mellom pasient og behandler

Tillitsvekkende trekk

  • Ikke hilse eller avklare roller
  • Glemme pasientens navn
  • Avbryte pasienten
  • Bagatellisere pasientens beskymringer
  • Gi inntrykk av dårlig tid
  • Kompetanseimitasjon
  • Feildiagnotisering og feilbehandling
  • Tilbakeholde viktig informasjon
  • Ikke beklage / innrømme ved feil
  • Være moraliserende (dømmende)

Pasienter forstår som regel at behandler kan gjøre feil og er ofte villig til å tilgi. Les kapittel 2 i Skreddersydde samtaler.

Pasientsentrert klinisk metode
Metoden ble først beskrevet i 1987 og blir i dag brukt nærmest universielt. Behandlingen har rot i en allmennlege i Sør-Afrika som lurte på hvorfor noen konsultasjoner bare gikk skeis. Det ble ikke nådd fram til pasienten og pasienten kom aldri tilbake heller. For å komme i grunns til dette begynte legen å loggføre alle konsultasjoner. Av disse loggene ble altså metoden utformet. I hovedsak brukes den i dag som et supplement til sykkdomsrettet behandling.

Metoden har fire punkter, hvorav 2. og 3. er situasjonsbetingede:

  1. Hvorfor kommer pasienten?
    Etabler bakgrunn for besøk
  2. Pasientens oppfatninger rundt situasjonen
  3. Pasientens forventninger til behandler
    Hva slags behandling forventer pasienten?
  4. Legens agenda helt framme
    Parallelt med alt annet
    Diagnostisk tankegang

Pasienter klager på ~ 7 – 8% av leger bl.a. fordi det oppleves at de ikke blir hørt (kommunikasjonsproblemer).

BIO-modellen

  1. Begrunnelse
  2. Informasjonsinnhenting
  3. Oppsummering og avslutning

Pasienter har i gjennomsnitt 3.3 problemer per konsultasjon.

BIO-metoden.PNG
Les mer om BIO-modellen i Skreddersydde Samtaler kapittel 1 og 3, samt. s. 49-55 om tillit.

Alle ute i praksis skal ha selvstendige møter med pasienter.


ForelesereMette BrekkeHanne Cathrine LieKjetil Strøm

Ressurser
Presentasjon
Per Fugelli om tillit