kommunikasjon

Medisinsk humaniora

Hvorfor er det viktig å lese kunst?
Kunst fungerer som supplerende kunnskap om menneskets indre dimensjoner. Vi er opptatte av ikke bare rent kliniske tilstander, men også mennesket bak. Menneskets følelser gjenspeiles i kunsten og gir oss innblikk i hvordan vi (hmm) og andre tenker. Litteraturen gir oss forståelse om hvordan det er å være pasient / syk.

Hvordan litteraturen beskriver det å være lege
Popkulturen bidrar kanskje til et urealistisk bilde av leger. I nyere tid har media blitt flinkere til å vise at leger også er mennesker.

Hvorfor er død og fordervelse omtalt så mye?

Det er noe alle har et forhold til
Mystikken rundt det

Relevante serier:
House M.D, Gray’s Anatomy, The Bucket List, Gjøkeredet

Forskjellen på en dyktig og dårlig lege kan ofte bare være kommunikasjon.

Foreleser: Anne Olaug Olsen

Ressurser
Oppgaver
Utdrag
Litteratur

Vi må huske på at vi har taushetsplikt.

Tilbakemeldinger fra praksis

Noen føler seg litt nesevise.
Vi er jo ikke ennå “ekte” leger.
Det føles som om jeg trenger meg inn et sted jeg ikke egentlig har rett til.
Svar
Dere er ikke “ekte leger”, men dere er “ekte medisinerstudenter”
Det er en viktig del av læringen for at dere senere skal kunne bli gode leger.
Ikke tenk på at dere er nesevise, men at dere har en grunn til å være i rollen.
Hvordan håndtere pasienter som snakker sakte eller fort?
Hvordan håndtere pårørende?
Kanskje prøve med: “Nå vil jeg gjerne høre hvordan moren din har det.” Da unngår man å snakke over hodet på pasienten.
Er det mulig å få mer tid med pasienten?
Legen kan be om det (sette opp dobbelttime), men ikke pasienten selv.
Hvordan håndtere det å være legen til en venn?
Det er viktig å holde seg profesjonell, men når det er sagt hjelper et godt forhold til pasienten med å (blant mye annet) avdekke psykososiale omstendigheter. Det er viktig å tilpasse seg etter pasienten.
Hvordan er det med å være etter skjema?
Det er individuelt, men stort sett er det lurt å holde seg til tiden. Hvert minutt ekstra går utover den neste pasienten som venter. Små forsinkelser her og der kan bli mye ettersom dagen går.
Skal man trøste pasienten?
Legens oppgave omfatter også til en viss grad å ivareta pasientens indre liv. Det er naturlig å trøste dem dersom det behøves, men vær realistisk. Ikke lov noe du ikke kan og tenk konstruktivt på situasjonen.

Visdomsord fra gruppeleder

Teknikk for å avbryte:
“Kan vi gå tilbake litt? Jeg vil gjerne spørre mer om […]”
Det er viktig å skape tillit og framstå kompetent, men ikke lat som om du vet noe du ikke gjør.
Alltid vis respekt for det pasienten sier.
En situasjon kan være verre enn den ser ut.
Spør pasienten om de har noen å snakke med.
Ta deg selv nok på alvor til å si ifra dersom du finner ut av noe som ikke er greit.
Prøv å se situasjonen fra pasientens side.

Foreleser: Karin Rø

Kommunikasjon, tillit | Modell for konsultasjon

Det vises en dramatisert videosnutt av en pasientkonsultasjon. Legen oppfattes av studentene som lite imøtekommende og kald. Tilliten svekkes fordi det oppleves at legen ikke bryr seg om pasienten. Legen avbryter pasienten flere ganger som kan tyde på en inadvekat trening. Myten om at gode leger ikke kommuniserer godt er, jo, en myte.

Hvor lenge tar det i snitt før en lege avbryter pasient?

Spesialist: 18s
Allmennlege: 23s

Det tar pasienter typisk 60s – 90s å fullføre.

Hva er egentlig tillit?

Tillit er en vesentlig del av effektiv diagnotisering og behandling. Et godt pasientforhold gjør hverdagen mye enklere for enhver lege. Det er sentralt i å vite om pasienten snakker sant og åpent, og faktisk følger legens instrukser etter endt konsultasjon. Når tilliten mellom pasient og lege er stor, er sjansen for at pasienten kommer tilbake også det.

Hvordan skape tillit?
Om du googler “trustworthy doctor” får du bilder med overvekt av (litt over) middelaldrende hvite menn. Du vil som lege selvsagt få møte med fordommer i løpet av karrieren. Dersom det oppleves at pasient krenker eller berører grensene dine er det selvsagt naturlig å reagere. Vi er mennesker før leger, tross alt. En god lege holder seg som regel profesjonell, men det er ikke urimelig å ha visse forventninger til pasient heller.

Tillitvekkende trekk

Kompetent bæring
Vise interesse for pasient
Se mennesket bak tilstanden
Ærlighet
Være ærlig når det er noe som må konsulteres med en kollega, ikke gjett
Åpenhet
Konfidensialitet
Sensitivitet
Skape allianse med pasient (lagfølelse) og dele ansvaret for behandlingen
Pasienten får være med på å utforme behandling, ikke bare at behandler gir instruks
Tid
Ikke si eller gi inntrykk av at det er stramt med tid
Det frarådes som regel å fortelle om egne erfaringer da det kan bryte ned det profesjonelle forholdet mellom pasient og behandler

Tillitsvekkende trekk

Ikke hilse eller avklare roller
Glemme pasientens navn
Avbryte pasienten
Bagatellisere pasientens beskymringer
Gi inntrykk av dårlig tid
Kompetanseimitasjon
Feildiagnotisering og feilbehandling
Tilbakeholde viktig informasjon
Ikke beklage / innrømme ved feil
Være moraliserende (dømmende)

Pasienter forstår som regel at behandler kan gjøre feil og er ofte villig til å tilgi. Les kapittel 2 i Skreddersydde samtaler.

Pasientsentrert klinisk metode
Metoden ble først beskrevet i 1987 og blir i dag brukt nærmest universielt. Behandlingen har rot i en allmennlege i Sør-Afrika som lurte på hvorfor noen konsultasjoner bare gikk skeis. Det ble ikke nådd fram til pasienten og pasienten kom aldri tilbake heller. For å komme i grunns til dette begynte legen å loggføre alle konsultasjoner. Av disse loggene ble altså metoden utformet. I hovedsak brukes den i dag som et supplement til sykkdomsrettet behandling.

Metoden har fire punkter, hvorav 2. og 3. er situasjonsbetingede:

Hvorfor kommer pasienten?
Etabler bakgrunn for besøk
Pasientens oppfatninger rundt situasjonen
Pasientens forventninger til behandler
Hva slags behandling forventer pasienten?
Legens agenda helt framme
Parallelt med alt annet
Diagnostisk tankegang

Pasienter klager på ~ 7 – 8% av leger bl.a. fordi det oppleves at de ikke blir hørt (kommunikasjonsproblemer).

BIO-modellen

Begrunnelse
Informasjonsinnhenting
Oppsummering og avslutning

Pasienter har i gjennomsnitt 3.3 problemer per konsultasjon.

Les mer om BIO-modellen i Skreddersydde Samtaler kapittel 1 og 3, samt. s. 49-55 om tillit.

Alle ute i praksis skal ha selvstendige møter med pasienter.

Forelesere: Mette Brekke, Hanne Cathrine Lie, Kjetil Strøm

Ressurser
Presentasjon
Per Fugelli om tillit