Vi må huske på at vi har taushetsplikt.
Tilbakemeldinger fra praksis
- Noen føler seg litt nesevise.
Vi er jo ikke ennå “ekte” leger.
Det føles som om jeg trenger meg inn et sted jeg ikke egentlig har rett til.
Svar
Dere er ikke “ekte leger”, men dere er “ekte medisinerstudenter”
Det er en viktig del av læringen for at dere senere skal kunne bli gode leger.
Ikke tenk på at dere er nesevise, men at dere har en grunn til å være i rollen. - Hvordan håndtere pasienter som snakker sakte eller fort?
- Hvordan håndtere pårørende?
Kanskje prøve med: “Nå vil jeg gjerne høre hvordan moren din har det.” Da unngår man å snakke over hodet på pasienten. - Er det mulig å få mer tid med pasienten?
Legen kan be om det (sette opp dobbelttime), men ikke pasienten selv. - Hvordan håndtere det å være legen til en venn?
Det er viktig å holde seg profesjonell, men når det er sagt hjelper et godt forhold til pasienten med å (blant mye annet) avdekke psykososiale omstendigheter. Det er viktig å tilpasse seg etter pasienten. - Hvordan er det med å være etter skjema?
Det er individuelt, men stort sett er det lurt å holde seg til tiden. Hvert minutt ekstra går utover den neste pasienten som venter. Små forsinkelser her og der kan bli mye ettersom dagen går. - Skal man trøste pasienten?
Legens oppgave omfatter også til en viss grad å ivareta pasientens indre liv. Det er naturlig å trøste dem dersom det behøves, men vær realistisk. Ikke lov noe du ikke kan og tenk konstruktivt på situasjonen.
Visdomsord fra gruppeleder
- Teknikk for å avbryte:
“Kan vi gå tilbake litt? Jeg vil gjerne spørre mer om […]” - Det er viktig å skape tillit og framstå kompetent, men ikke lat som om du vet noe du ikke gjør.
- Alltid vis respekt for det pasienten sier.
En situasjon kan være verre enn den ser ut. - Spør pasienten om de har noen å snakke med.
- Ta deg selv nok på alvor til å si ifra dersom du finner ut av noe som ikke er greit.
- Prøv å se situasjonen fra pasientens side.
Foreleser: Karin Rø