Tag: godbiter

Kommunikasjon

Vi må huske på at vi har taushetsplikt.

Tilbakemeldinger fra praksis

  • Noen føler seg litt nesevise.
    Vi er jo ikke ennå “ekte” leger.
    Det føles som om jeg trenger meg inn et sted jeg ikke egentlig har rett til.
    Svar
    Dere er ikke “ekte leger”, men dere er “ekte medisinerstudenter”
    Det er en viktig del av læringen for at dere senere skal kunne bli gode leger.
    Ikke tenk på at dere er nesevise, men at dere har en grunn til å være i rollen.
  • Hvordan håndtere pasienter som snakker sakte eller fort?
  • Hvordan håndtere pårørende?
    Kanskje prøve med: “Nå vil jeg gjerne høre hvordan moren din har det.” Da unngår man å snakke over hodet på pasienten.
  • Er det mulig å få mer tid med pasienten?
    Legen kan be om det (sette opp dobbelttime), men ikke pasienten selv.
  • Hvordan håndtere det å være legen til en venn?
    Det er viktig å holde seg profesjonell, men når det er sagt hjelper et godt forhold til pasienten med å (blant mye annet) avdekke psykososiale omstendigheter. Det er viktig å tilpasse seg etter pasienten.
  • Hvordan er det med å være etter skjema?
    Det er individuelt, men stort sett er det lurt å holde seg til tiden. Hvert minutt ekstra går utover den neste pasienten som venter. Små forsinkelser her og der kan bli mye ettersom dagen går.
  • Skal man trøste pasienten?
    Legens oppgave omfatter også til en viss grad å ivareta pasientens indre liv. Det er naturlig å trøste dem dersom det behøves, men vær realistisk. Ikke lov noe du ikke kan og tenk konstruktivt på situasjonen.

Visdomsord fra gruppeleder

  • Teknikk for å avbryte:
    “Kan vi gå tilbake litt? Jeg vil gjerne spørre mer om […]”
  • Det er viktig å skape tillit og framstå kompetent, men ikke lat som om du vet noe du ikke gjør.
  • Alltid vis respekt for det pasienten sier.
    En situasjon kan være verre enn den ser ut.
  • Spør pasienten om de har noen å snakke med.
  • Ta deg selv nok på alvor til å si ifra dersom du finner ut av noe som ikke er greit.
  • Prøv å se situasjonen fra pasientens side.

Foreleser: Karin Rø

Konfidensintervall

Hovedsakelig små avvik fra presentasjonen

  • Tradisjonelt sett forholder vi oss til at populasjonen er uendelig stor.
    Det er praktisk vanskelig å få tall på hele populasjonen da det ofte står store logistiske og økonomiske utfordringer i veien.
  • Konfidensintervall som hypotesetesting
    Konfidensintervall gir oss samme konklusjon som en tradisjonell hypotesetesting (H0, 1). Dersom konfidensintervallet ikke dekker nullverdien (H0-verdien), vil p-verdien være mindre enn 0.05 (signifikansnivået).

Foreleser: Magne Thoresen

Ressurser
Presentasjon

Morgendagens helseutfordringer

I hovedsak en presentasjon og små godbiter.

Godbitene

  • Kvinner lever lengre og går litt oftere til legen.
  • Helsesystemet i Norge er fragmentert og bygget opp for å behandle én diagnose.
  • Behandlere har blitt utrolig spesialiserte.
    Vi kan ha en kreftspesialist med en underspesialisering i magekreft. Utfordringen er når pasienter har flere diagnoser samtidig. Det er derfor tverrfaglige lag er så viktige.
  • Retningslinjer går ofte ut ifra at pasienten bare skal behandles for én diagnose.
    For eksempel finner vi standardprosedyrer for å behandle hjerteinfarkt, men som ikke tar hensyn til om pasienten kan ha nyresvikt. Det er ikke nødvendigvis at den normale behandlingen passer i hvert tilfelle. Pasienten kan oppleve å bli sendt rundt til forskjellige spesialister og ende med medisiner fra hver av dem som kanskje ikke passer sammen. Fastleger tør ofte ikke å ta vekk medisiner fordi de ikke er spesialister (de føler ikke de har tilstrekkelig faglig autoritet).
  • Hvor går grensen på å behandle ting?
    99-åringen med trang hjerteklaff. Operasjonen koster kr. 300 000. Når er man ved slutten av livet? Foreleser hadde en tante som ble 106 år. Hun var klar i hodet, men forstod at hun begynte å bli veldig gammel. “Når skal jeg dø, da?”
  • Vi anslår en dobling av demensdiagnoser de neste tiårene.
  • Blodtrykksmedisiner kan motvirke demens. Det er visse kilder som tyder til at kampen mot demens allerede starter i middelalderen.
  • En studie viser at 15 minutter fysisk aktivitet hver dag (som er tilstrekkelig til å endre litt på hjertefrekvensen) hjelper på dødeligheten.
  • En genetisk risikofaktor for Alzheimer’s er om pasienten er homozygot for genotypen APOE4. Da har de en 8-12 ganger høyere risiko for å utvikle demens. Dersom man imidlertid har APOE2, virker det beskyttende.
  • Vi har medikamenter som kan forsinke og flate ut kurven for demens, men pasienter dør av demens til slutt. I mange tilfeller skjer det bare en parallellforskyvning av forløpsgrafen. Det finnes ingen behandling som kan helbrede demens (ennå). Alzheimers (den vanligste formen for demens) er en av de dyreste sykdommene i utviklede land.
  • Global oppvarming flytter på smitteområder, f.eks. ved at malariamyggen trives best i en viss temperatur. Dersom det blir vamere der de til nå har holdt seg mest, vil slagssonen bevege seg dit det er kaldere.
  • Turister til tropiske områder har en økt risiko for å bli kolonisert av resistente bakterier. 20-60% av asylsøkere er kolonisert av resistente bakterier.
  • I Norge kan man ennå bruke penicilin mot vanlig lungebetennelse, men i USA er det for mye resistens. Føre var: vi forsøker å korte ned tiden for antibiotikakurer.
  • Det er urettferdighet dersom det er enkelt å fjerne forskjellene.
  • I Norge er forekomsten av barseldød 10/100 000 = 1/10 000.

Forelesere: Espen Bjertness, Torgeir Bruun Wyller

Ressurser
Presentasjon