Morgendagens helseutfordringer

I hovedsak en presentasjon og små godbiter.

Godbitene

• Kvinner lever lengre og går litt oftere til legen.
• Helsesystemet i Norge er fragmentert og bygget opp for å behandle én diagnose.
• Behandlere har blitt utrolig spesialiserte.
  Vi kan ha en kreftspesialist med en underspesialisering i magekreft. Utfordringen er når pasienter har flere diagnoser samtidig. Det er derfor tverrfaglige lag er så viktige.
• Retningslinjer går ofte ut ifra at pasienten bare skal behandles for én diagnose.
  For eksempel finner vi standardprosedyrer for å behandle hjerteinfarkt, men som ikke tar hensyn til om pasienten kan ha nyresvikt. Det er ikke nødvendigvis at den normale behandlingen passer i hvert tilfelle. Pasienten kan oppleve å bli sendt rundt til forskjellige spesialister og ende med medisiner fra hver av dem som kanskje ikke passer sammen. Fastleger tør ofte ikke å ta vekk medisiner fordi de ikke er spesialister (de føler ikke de har tilstrekkelig faglig autoritet).
• Hvor går grensen på å behandle ting?
  99-åringen med trang hjerteklaff. Operasjonen koster kr. 300 000. Når er man ved slutten av livet? Foreleser hadde en tante som ble 106 år. Hun var klar i hodet, men forstod at hun begynte å bli veldig gammel. “Når skal jeg dø, da?”
• Vi anslår en dobling av demensdiagnoser de neste tiårene.
• Blodtrykksmedisiner kan motvirke demens. Det er visse kilder som tyder til at kampen mot demens allerede starter i middelalderen.
• En studie viser at 15 minutter fysisk aktivitet hver dag (som er tilstrekkelig til å endre litt på hjertefrekvensen) hjelper på dødeligheten.
• En genetisk risikofaktor for Alzheimer’s er om pasienten er homozygot for genotypen APOE4. Da har de en 8-12 ganger høyere risiko for å utvikle demens. Dersom man imidlertid har APOE2, virker det beskyttende.
• Vi har medikamenter som kan forsinke og flate ut kurven for demens, men pasienter dør av demens til slutt. I mange tilfeller skjer det bare en parallellforskyvning av forløpsgrafen. Det finnes ingen behandling som kan helbrede demens (ennå). Alzheimers (den vanligste formen for demens) er en av de dyreste sykdommene i utviklede land.
• Global oppvarming flytter på smitteområder, f.eks. ved at malariamyggen trives best i en viss temperatur. Dersom det blir vamere der de til nå har holdt seg mest, vil slagssonen bevege seg dit det er kaldere.
• Turister til tropiske områder har en økt risiko for å bli kolonisert av resistente bakterier. 20-60% av asylsøkere er kolonisert av resistente bakterier.
• I Norge kan man ennå bruke penicilin mot vanlig lungebetennelse, men i USA er det for mye resistens. Føre var: vi forsøker å korte ned tiden for antibiotikakurer.
• Det er urettferdighet dersom det er enkelt å fjerne forskjellene.
• I Norge er forekomsten av barseldød 10/100 000 = 1/10 000.

Forelesere: Espen Bjertness, Torgeir Bruun Wyller

Ressurser
Presentasjon