Morgendagens helseutfordringer

I hovedsak en presentasjon og små godbiter.

Godbitene

  • Kvinner lever lengre og går litt oftere til legen.
  • Helsesystemet i Norge er fragmentert og bygget opp for å behandle én diagnose.
  • Behandlere har blitt utrolig spesialiserte.
    Vi kan ha en kreftspesialist med en underspesialisering i magekreft. Utfordringen er når pasienter har flere diagnoser samtidig. Det er derfor tverrfaglige lag er så viktige.
  • Retningslinjer går ofte ut ifra at pasienten bare skal behandles for én diagnose.
    For eksempel finner vi standardprosedyrer for å behandle hjerteinfarkt, men som ikke tar hensyn til om pasienten kan ha nyresvikt. Det er ikke nødvendigvis at den normale behandlingen passer i hvert tilfelle. Pasienten kan oppleve å bli sendt rundt til forskjellige spesialister og ende med medisiner fra hver av dem som kanskje ikke passer sammen. Fastleger tør ofte ikke å ta vekk medisiner fordi de ikke er spesialister (de føler ikke de har tilstrekkelig faglig autoritet).
  • Hvor går grensen på å behandle ting?
    99-åringen med trang hjerteklaff. Operasjonen koster kr. 300 000. Når er man ved slutten av livet? Foreleser hadde en tante som ble 106 år. Hun var klar i hodet, men forstod at hun begynte å bli veldig gammel. “Når skal jeg dø, da?”
  • Vi anslår en dobling av demensdiagnoser de neste tiårene.
  • Blodtrykksmedisiner kan motvirke demens. Det er visse kilder som tyder til at kampen mot demens allerede starter i middelalderen.
  • En studie viser at 15 minutter fysisk aktivitet hver dag (som er tilstrekkelig til å endre litt på hjertefrekvensen) hjelper på dødeligheten.
  • En genetisk risikofaktor for Alzheimer’s er om pasienten er homozygot for genotypen APOE4. Da har de en 8-12 ganger høyere risiko for å utvikle demens. Dersom man imidlertid har APOE2, virker det beskyttende.
  • Vi har medikamenter som kan forsinke og flate ut kurven for demens, men pasienter dør av demens til slutt. I mange tilfeller skjer det bare en parallellforskyvning av forløpsgrafen. Det finnes ingen behandling som kan helbrede demens (ennå). Alzheimers (den vanligste formen for demens) er en av de dyreste sykdommene i utviklede land.
  • Global oppvarming flytter på smitteområder, f.eks. ved at malariamyggen trives best i en viss temperatur. Dersom det blir vamere der de til nå har holdt seg mest, vil slagssonen bevege seg dit det er kaldere.
  • Turister til tropiske områder har en økt risiko for å bli kolonisert av resistente bakterier. 20-60% av asylsøkere er kolonisert av resistente bakterier.
  • I Norge kan man ennå bruke penicilin mot vanlig lungebetennelse, men i USA er det for mye resistens. Føre var: vi forsøker å korte ned tiden for antibiotikakurer.
  • Det er urettferdighet dersom det er enkelt å fjerne forskjellene.
  • I Norge er forekomsten av barseldød 10/100 000 = 1/10 000.

ForelesereEspen BjertnessTorgeir Bruun Wyller

Ressurser
Presentasjon

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s