Nervesystemet

Nervesystemet er delt i to undersystemer hvis celler egentlig er koblet sammen (kunstig inndeling):

• SNS (Sentralnervesystemet)
  
• PNS (Perifere nervesystemet)
  Perifere nerver fra hjernestammen og ryggmargen samt perifere ganglier og det enteriske nervesystemet (tarmens nervesystem)
  
• Storhjernen (cerebrum)
• Hjernestammen (diencephalon)
• Lillehjernen (cerebellum)
• Ryggmargen
  En “forlengelse av hjernen”

Cellene som utgjør PNS har opprinnelse i samme anlegg som det som danner SNS utviklingsmessig. Nervecellene vandrer ut og vokser der de skal (nevrallistceller, neural crest cells). Etterhvert forgrener de seg nok til å danne forbindelser slik at vi får kobling mellom SNS og PNS. Det er like mange nerveceller i PNS som hele ryggmargen.

Strukturene i hjernen dannes ganske tidlig og de senere periodene er hovedsakelig karakterisert av vekst. Vi kan allerede rundt 3-4 uker finne spor av alle anleggene. Når hjernen er ferdig utvokst er det ikke plass til den i kraniet. Den må derfor foldes.

Ryggmargen har ~samme diameter som lillefingeren. Den er veldig kompakt og bare en liten risp kan ødelegge mye for funksjon. All informasjon i kroppen kommer fra hjernestammen og ryggmargen.

Eksempler på celler

• Hypotalamus/hypofysen
  En del av det endokrine systemet og gir hormonelle signaler
• Somatiske, tverrstripede, motoriske nerveceller (muskler)
• Parasympatiske motoriske nerveceller

Sympatiske og parasympatiske motoriske nerveceller er nært beslektede. De har samme utvikling, men forskjellige målceller. Utgående nervefibre kaller vi efferenter. Inngående nervefibre kaller vi afferenter. Mesteparten av informasjonen som sendes til SNS kommer fra sensoriske nerveceller i PNS.

• Sensoriske ganglier
• Spesielle sensoriske apparater som øyets netthinne, lukteepitel usw.

En nervecelle kalles preganglionær om målcellen er en ganglie.

Hjernen og ryggmarg kan også reagere på stoffer i blodet

Områder i ryggmargen

• Cervical
• Thoracic
• Lumbar
• Sacral

En ryggvirvel har to røtter:

• Posterior-roten (dorsal)
• Anterior-roten (ventral)

Alle afferenter fra sensoriske nerveceller løper inn gjennom dorsalroten og alle efferenter til motoriske nerveceller løper ut i ventralroten.

I SNS er det ti ganger så mange gliaceller (~90 mrd) som nevroner. Vi trodde tidligere de kun fungerte som lim, men har senere funnet mange flere funksjoner. De danner barrierer, regulerer kontaktpunkter usw. Gliaceller har undergrupper som astrocytter (ser ut som stjerner), oligodendrocytter (bindevevsceller), og mikroglia.

Nervecellens struktur
En nerveceller består typisk av:

• Soma
  Cellelegeme
• Et variabelt antall dendritter
  Forgreninger som mottar signaler
• En akson, en lang utløper som formidler signaler videre til målceller.

Mellom to nerveceller finner vi en overgang vi kaller for en synapse. Det kan være f.eks. sånn at en nervecelle har så mange dendritt-forgreninger at den kan ta imot 100 000 signaler. Når vi blir slått bevisstløse er det på grunn av at nervecellene overveldes av intense elektriske signaler. Måten signaler reiser mellom nerveceller på er gjennom nevrotransmittere. Når et elektrisk signal når aksonterminalen må det gå videre til neste celle gjennom et kjemisk signal, altså nevrotransmittere. Det finnes mange typer synapser. En nevrotransmitter som heter Acetylkolin brukes hos virveldyr for alle efferenter som håndterer muskelceller. Nevrotransmittere går til nevrotransmitterreseptorer på målcellens overflate. Reseptorene fungerer enten ved å slippe inn ioner ved å endre form og danne gjennomtrengbare porer, eller ved å sette i gang intracelluære signalkaskader. Synapsen vi kjenner best er sympatiske nerveceller til sympatiske muskelceller.

Foreleser: Joel Glover

Ressurser
Presentasjon