KURS: Sansene

I grunn det samme som på presentasjon og hand-out.
(Filler)

a) Gi et eksempel på at sanseroganer er selektive m.h.t. hva slags stimuli de reagerer på.
Hørsel og syn.

b) Hvordan kan vi vise at vi har en blind flekk i netthinnen, og hvorfor har normale mennesker det?
Etter at nerveceller i netthinnen har bearbeidet signalene fra fotoreseptorene, går informasjonen ut av øyet gjennom 1 million aksoner ca. 15° nasalt for øyets bakre pol. Dette området er uten sanseceller, men vi merker ikke hullet i synsfeltet. Hjernen ser ut til å fylle inn det som mangler med det som ville ha vært mest sannsynlig. En test for blind flekk.

c) Gi et eksempel på adaptasjon i sanseorganer. Hvorfor er denne adaptasjonen nyttig?
Adaptasjon til farger: synspigmenter er fargestoffer som absorberer lys. Øyets følsomhet varierer med konsentrasjonen av synspigmenter i sansecellene i netthinnen. Øyets følsomhet avtar hurtig når lysintensiteten er høy fordi sterkt lys spalter synspigmentene raskere enn de kan gjenoppbygges. Hvis bare en del av netthinnen blir belyst, vil sansecellene i dette området bli mindre følsomme enn celler i områder som ikke blir belyst. Adaptasjon (definert som en avtagende reaksjon på et stabilt stimulus) er tilstede i større eller mindre grad i alle sanseorganer, og kan involvere forskjellige mekanismer,
inkludert elektriske signalegenskaper i sanseceller.

d) Hvordan er tappene fordelt på netthinnen? Hvilke konsekvenser har dette for synssansen?
Vi ser bare skarpt i et lite område som faller sammen med blikkretningen. Synsskarpheten avtar raskt fra dette området og ut mot periferien av synsfeltet. Det merker vi nesten ikke, fordi blikkretningen flyttes hver gang vi ønsker å se på noe nytt i synsfeltet. Vi er blinde (syninformasjonen blokkeres fra å nå bevisstheten) i den korte tiden øynene bruker på å skifte blikkretning. Det kan kreve mange øyebevegelser å lese en setning, studere et bilde, eller finne en person i en folkemengde. Staver og tapper har svært forskjellig fordeling i netthinnen. Stavene er aktive i svakt lys. Tappene er aktive i sterk lys. Det er tappene som gir oss skarpt syn og fargesyn. Det er ingen staver i et lite område med diameter 0,35 mm (litt over 1 grad) sentralt i netthinnen. (Månen sees, til sammenligning, under en synsvinkel på 0,5 grader). I svakt lys er øyet mest følsomt i en ring som tilsvarer den høyeste tettheten av staver (ca. 20 grader ut fra sentrum av netthinnen)

Staver: Cellene i øyet som oppfatter lys og mørke. Stavene er en av to typer reseptorer på netthinnen, og ser ut som små, kompliserte tårn. Stavene er lengre enn tappene og er flatere i enden. I selve synsgropen finnes ingen staver, men utenfor synsgropen finnes derimot flere staver enn tapper. Stavene er aktive når det er svak belysning og gir oss mørkesynet.

Tapper: Det finnes tre forskjellige typer tapper. Den ene typen er mest følsom for lys vi opplever som fiolett med bølgelengder rundt 420 nm. Disse kalles ofte S-tapper. De to andre typene tapper er relativt like og mest følsomme for lys vi opplever som grønt eller grønnaktig. Disse refereres til som L-tapper som er mest følsomme for lys rundt 564 nm og M-tapper som er mest følsomme rundt 534 nm.

Netthinnen er dekket av omtrent 130 millioner staver og 6 millioner tapper.

e) Gi et eksempel på at synssansen vektlegger kontraster og ikke absolutt lysnivå.
Simultankontrast. Hvor mørk eller lys vi opplever en gråtone avhenger av bakgrunnen. Dette tyder på at signaler fra forskjellige deler av netthinnen påvirker hverandre på veien fra fotoreseptorene til bevisstheten. Figur-bakgrunn-interaksjoner kan også observeres i forbindelse med fargesyn.

Forelesere: Ane Charlotte Christensen, Hua Hu, Iren Sefland, Torkel Hafting

Ressurser
Presentasjon
Oppgaver