Hva er sykdom? Hva er helse?
Hvorfor valgte du å bli ernæringsfysiolog/lege/tannlege? Hva mener du er ernæringsfysiologens/legens/tannlegens viktigste oppgave?
Hvordan ville dere definere helse? Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en tilstand av fullstendig psykisk, fysisk, sosialt og åndelig velvære. Hva synes du om denne definisjonen? Hva er fordeler og ulemper med en slik definisjon?
- Fordeler
Veldig inkluderende (bred) definisjon - Ulemper
Ingen er “friske”
Hvordan definerer vi åndelig velvære?
En bred definisjon er ikke alltid bra: hvordan skal vi avgrense det?
- Er følgende tilstander sykdom?
- Skallethet
Det kan være et symptom, men ikke i seg selv en sykdom. Å være skallet kan ha konsekvenser for “åndelig velvære” - Hjerteinfarkt
Ja. - Sukkersyke (diabetes)
Ja. - Høyt blodtrykk
Det kan være en sykdom avhengig av alvorlighetsgrad. - Tuberkulose
Ja. - Seksuell dysfunksjon (impotens)
Selv om det riktignok kan være en naturlig konsekvens av alderdom er det vel en sykdom. - Store bryster
Nei. - Utbrenthet
Nei. - Røyking
Nei. - Graviditet
Nei. - Hodepine
Det kan være et symptom, men er ikke i seg selv en sykdom. - Ryggsmerter
Det kan være et symptom, men er ikke i seg selv en sykdom. - Karies
Ja.
- Skallethet
Om vi bruker WHOs definisjon på helse og ser på sykdom som fravær av dette går det egentlig an å påstå at alle lidelsene ovenfor er sykdommer. Til tross for at mange har prøvd, finnes det ingen definisjon av sykdom som alle kan enes om.
Eksempler på definisjoner
-
- Sykdom er fravær av helse
- Sykdom er avvik fra en statistisk norm
- Sykdom er avvik fra kroppens normale biologiske funksjon
- Sykdom finnes bare når man kan påvise en spesifikk årsak
- Sykdom oppstår når pasienten lider
Velg tre tilstander fra oppgave 3 og diskuter med utgangspunkt i disse hvilke konsekvenser det ville få for a) pasientene, b) legene, c) samfunnet dersom den aktuelle tilstanden blir definert som sykdom.
- Skallethet
a: ikke så mye, kanskje mer stigmatisering (uattraktivt)
b: flere skallethetsrelaterte henvisninger
c: større investeringer i skallethetskurer, substitutter (parykk) o.l. - Utbrenthet
a: legitimering av tilstanden, bedre arbeidsvilkår?
b: flere henvisninger relatert til utbrenthet
c: lykkeligere populasjon - Graviditet
a: ikke så mye
b: ikke så mye
c: ikke så mye, kanskje mer fokus på å finne alternativer (f.eks. kunstig livmor)
Fordi graviditet er nødvendig for å skape liv
På forelesningen hørte du om forskjellen mellom de engelske uttrykkene Illness, Disease og Sickness. Hva betyr disse begrepene? Hvorfor skal man forsøke å skille på disse ulike dimensjonene av sykdom? Ta for dere noen av tilstandene ovenfor og diskuter dem i forhold til disse tre begrepene.
- Illness
Pasientens opplevelse - Disease
Legens opplevelse - Sickness
Samfunnets opplevelse
Det er lettere å drøfte en sykdom når vi setter ord på de ulike dimensjonene. En “illness” innebærer andre temaer enn “disease” selv om begge begreper er derivert av en felles lidelse. Når vi snakker om illness er vi mer opptatt av hvordan pasienter opplever sykdommen. Hvordan påvirker f.eks. skallethet en persons indre liv? Legen er mer opptatt av å undersøke skallethet som lidelse og hvordan behandle den (disease). En sickness er lidelsens konsekvenser for samfunnet (hvem som er syke usw.).
Hva vil du spørre pasienten om?
Hva kommer du med i dag?
Vil du si at Roger har en sykdom? Begrunn svaret
Med kolesterolnivå på 6 og BMI på 27 er Roger lett overvektig med lett forhøyet kolesterolnivå. Nei.
Kan sykdom foreligge uten symptomer/plager?
Det kommer an på hvilken definisjon av sykdom vi bruker. HIV pleier ikke å merkes før lenge etter opprinnelig infeksjon.
Gi eksempler på tilfeller hvor pasienter utredes eller behandles uten at det nødvendigvis foreligger plagsomme symptomer, eller der diagnostikk og behandling i mange tilfeller er av liten nytte.
Høyt blodtrykk. Fjerne prostata hos en 90 år gammel mann.
Hva betyr «helseparadokset», «medikalisering», «risikofokusering», «for-sikkerhets-skyld- medisin», «overdiagnostikk/overbehandling» «helseangst» og «lært hjelpeløshet»?
- Helseparadokset
At etterspørselen for helsetjenester ikke har sunket til tross for at vi har bedre helse enn noen gang før. - Medikalisering
At menneskelige tilstander i større grad blir kategorisert som medisinske. Medikaliseringen sees ofte på som et negativt fenomen. Den fremmer b.la. farmasøytisk invasjon (en pille-for-alt-som-er-ille-kultur), diagnostisk imperialisme (sykeliggjør naturlige kroppsvariasjoner og vanlige livsvansker), og preventivt stigma (påfører mennesker skyld og skam når de ikke følger helsebudene). - Risikofokusering
At vi i større grad ser på risikoer for sykdommer framfor diagnosen selv. - For-sikkerhets-skyld-medisin
At vi gjennomgår en behandling “bare for sikkerhetsskyld” For fastlegen kan det være lettere å gi en masete pasient en behandling de egentlig ikke behøver framfor å måtte håndtere en vanskelig situasjon. - Overdiagnostikk/overbehandling
At flere og flere blir behandlet for tilstander de strengt tatt ikke behøver. - Helseangst
At pasienten er redd for sykdom. - Lært hjelpeløshet
At pasienten spiller en passiv rolle i sitt eget liv fordi de tidligere har opplevd at deres handlinger ikke har hatt betydning.
Hva påvirker våre forestillinger om sykt og friskt?
Andre mennesker (en slags “norm” i samfunnet: media, profesjonelle helsearbeidere, politikere, usw.).
Hvordan påvirker våre forestillinger om sykt og friskt samfunnets bruk av helsetjenester og forholdet mellom lege og pasient?
Hva slags atferd som betegnes som sykt og friskt er med på å styre befolkningens handlinger og ressursfordeling. Om f.eks. terskelen for å ha “høyt blodtrykk” senkes vil flere oppsøke legen.
Hva kan være uheldige konsekvenser av overbehandling?
Overbruk av antibiotika kan bidra til flere antibiotikaresistente infeksjoner. Overbehandling tar ressurser fra et helsevesen som allerede sliter med lange køer. En fare når terskelen for behandling blir lav er at behandlingens alvorlighet nedspilles. Det er ikke alltid at en behandling kun har gode utspill.
Kan dere komme på noen dagsaktuelle saker som illustrerer medikalisering i samfunnet?
ADHD, alkoholisme, impotens, menopausen usw. Menneskets naturlige tilstander blir gjort om til medisinske utfordringer.
Foreleser: Øyvind Næss
Ressurser
Oppgaver
Velkommen til studiehjelpen 