Når vi skal svare på oppgaven om Descartes gjelder det å finne hva premissene og konklusjonene hans er. Det vil være ett hovedargument med flere små som fungerer supplerende. Hovedpremissene kan hver for seg være konklusjoner med påfølgende underpremisser. Fordi hovedkonklusjonen hans er relativt kontroversiell, er det naturlig at premissene også er det. Derfor kan det være nødvendig å argumentere for dem og.
Eksempelstruktur
HP – Hovedpremiss
UP – Underpremiss
HP1
HP2
HP3
Hovedkonklusjon
UP4
UP5
Konklusjon = HP1
Noen premisser er ikke nevnt, men nødvendig for konklusjonen. Disse kaller vi stilltiende antagelser. Det er nesten alltid flere enn bare én om de først finnes i teksten. Eksempel:
- Det er ikke galt å være på telefonen i timen, alle andre er det hele tiden.
Den stilltiende antagelsen er da at noe er riktig bare fordi andre gjør det.
Det er ofte at forfatteren har valgt å ikke nevne det stilltiende premisset av en grunn:
- Forfatteren ser på premisset som universelt akseptert
- Forfatteren håper på at leseren ikke får med seg premisset fordi det er kontroversielt
- Forfatterens egen overseelse
Når vi analyserer burde vi følge prinsippet om en velvillig fortolkning. Dette betyr at vi tolker argumentet på best mulig måte slik vi tror forfatteren mente det dersom argumentet eller premissene ikke er helt klare.
Det viktigste er at det synes at du har gjort et ordentlig forsøk på å løse oppgaven.
Foreleser: Carsten Hansen
Velkommen til studiehjelpen 