Cellens avgrensning, ekstracellulært miljø

I cellemembranen har vi rafts, områder bestående av proteiner, sfingolipider, kolesterol usw. som kan forflytte seg, men også være forankret. Disse har trolig signalfunksjoner. Proteiner i membranen kan flyte sidelengs i en “todimensjonal lipidsjø” og utøver de fleste funksjonene.

Ioner passerer nesten ikke gjennom membranen i det hele tatt (av seg selv) fordi de er polare. Hydrofobe molekyler som O2, CO2, N2, steroider, noen hormoner usw., samt. små (og noen store) uladde polare molekyler som vann, urea, og glyserol kommer gjennom.

I membranen finner vi:

  • Membranprotein
  • Transportører
  • Forankringsmolekyler
    Holder celler sammen, f.eks. epitelvev
  • Reseptorer
  • Enzymer

Membranproteiner er festet til membranen på ulike måter:

  • Transmembrane
  • Membrane-associated
  • Lipid-linked
  • Protein-attached

De er amfipatiske. Transmembrane proteiner har høyt innhold av hydrofobe aminosyrer som vender seg mot membranens indre. Aminosyrekjeden danner en alfa-heliks (spiral) med 3.6 aminosyrer per sløyfe. De kan flyte sidelengs, en egenskap som er viktig for fordelingen av membranproteiner med datterceller.

Hva begrenser forflytning av membranproteiner?
Cellekontakt

Cellens overflate er dekket av et lag med karbohydrater: glykokalyks (ganske tykt). Det har en beskyttende funksjon mot pH og mikrober.

Noen vev har mer ekstracellulær matriks enn celler: kollagenfibre i matriks kan gi vevet styrke. Proteiner danner en gelaktig grunnsubstans hvor næringsstoffer transporteres og diffunderer.

Celler forsøker hele tiden å opprettholde en homeostase, men til syvende og sist er det sirkulasjonssystemet (tilførsel av næringsstoffer og deponering av avfallsstoffer) som bestemmer (f.eks. hva denne er).

Av væske i kroppen har vi totalt 42L, hvorav 25L er i cellene og 17L i ekstracellulært rom. Med cellens nærmiljø menes det ekstracellulære rommet.


ForeleserErlend Arnulf Nagelhus

Ressurser
Presentasjon

Analyse av krysstabeller: RD, RR og OR, kjikvadrattest

Nullhypotesen når det er snakk om risikodifferanse = 0 (ingen forskjell).

Begreper

  • Relativ risiko (RR)
    Risikoforholdet mellom grupper
  • Odds ratio (OR)
    Forholdet mellom sannsynligheten for suksess og ikke suksess.
  • Prevalensratio
    Forhold mellom f.eks. sykdomsprevalenser i ulike grupper (risikogruppe kontra. kontrollgruppe f.eks.).

Hvilken i teller og hvilken i nevner?
I praksis er det generelt en gruppe som er “kontroll” og en som er “eksponert” Da faller det naturlig at det blir eksponert over kontroll. Vi burde vite i hvilken situasjon vi burde regne ut de ulike forholdene. 

Eksempel på utfordring i eksamensoppgave:
Velg hvilket effektmål du skal bruke. Det er viktig å vite hvilke effektmål som gjelder for kategoriske variable og hvilke som er for numeriske. Hvert effektmål har sitt eget spesialområde. Vi har ikke hatt om noe som omhandler numeriske variabler ennå (per 11.09).

Kjikvadrat
Vi regner ut hvor mange observasjoner vi hadde ventet i hver celle dersom H0 var sann. Generelt vil testen være gyldig så sant antallet i hver celle er > 5. Om en teststørrelse ikke gir under 5% (signifikansnivå) sannsynlighet for å overskride den kritiske verdien (for den gitte frihetsgraden) forkaster vi ikke H0. Det er en 1:1 sammenheng mellom kjikvadratet og en normalfordeling (3.84 = 1.96^2).


ForeleserMagne Thoresen

Ressurser
Presentasjon