Fastlegens oppgaver

En historie fra Karasjok
Da foreleser var yngre, jobbet hun en periode i Karasjok. Der var det altså i tillegg til henne en turnus og en arbeidende lege. Alle startet samtidig. De lærte da gjennom å jobbe. Foreleser jobber nå i Akersgata. Medisinstudenter i Tromsø får tilbud om å ta to år i Karasjok.

Moral ved historien: du kan slette studentlånet ved å bo og jobbe i Karasjok.

De tre store medisinske fagområdene er

  • Allmennmedisin
  • Kirurgiske fag
  • Indremedisin

(Og andre mindre spesialiteter som øre-nese-hals, gynekologiske studier usw.)

Allmenmedisin.PNG
Foreleser anbefaler denne boka (siste utgave 2013) og avklarer at hun har medvirket i den. Det kommer neppe et nytt oppslag i løpet av H18s studietid.

Fastlegekrisen
Når H18 er ferdigutdannede, er nok krisen løst. Bekymringene går ut på to omstendigheter:

  • Fastleger har for mange arbeidsoppgaver
    “Bøtta er full”
  • Det er vanskelig å rekruttere fastleger
    Mange som ønsker å bli fastleger vender ryggen til, bl.a. fordi det er kostbart og risikofylt å åpne eget kontor.

Hovedprinsippet ved fastlegeordningen er at hver pasient skal få kjennskap til og kunne velge en egen “fast lege” Hver fastlege har pasientlister som består av i overkant 1100 pasienter. I Cuba er det ~500, i England 2000+. Land som Sverige og Tyskland har ikke fastlegeordning. Forleser mener at det bare er fordeler ved fastlegeordningen. Det er mulig at systemet kan fungere dårlig i småsteder hvor f.eks. alle fastlegene har fulle lister. Om du ikke kommer overens med fastlegen din, er det da vanskelig å få byttet. Dette har foreleser imidlertid aldri opplevd i Oslo, da tilbudet er mye større i storbyer.

Tall fra august 2018 viser at det er 4732 lisenserte fastleger i Norge, hvorav 42% er kvinner. Gjennomsnittsalderen for kvinnelige fastleger er lavere fordi kvinnelige fastleger ennå er en relativt ny praksis. Det har ikke gått så lang tid siden nesten alle leger var menn. ~38% av fastleger har studert i utlandet, noe som samsvarer med at ~50% av medisinstudenter i dag gjør det samme.

En tidligere student skrev en oppgave hvor hun lurte på hva pasienter egentlig kom til konsultasjon for. Hypotesen (utformet i samarbeid med foreleser), var at pasientene kom med alt mulig og sjeldent for bare ett problem. Hun satt og hørte på 200 konsultasjoner og kom fram til at pasienter kom i snitt med ~3.3 saker. Det høyeste antallet kom fra en eldre kvinne, 16. Det var ingen andre observasjoner mellom 8-16. I 26% av konsultasjonene ble det tatt opp en eller annen form for psykisk problemstilling. Det kan tenkes at pasienten kommer med både fotsopp og angst. Fastlegen er den eneste helseinstansen hvor dette er mulig og aksepterbart. Det kan ikke tenkes å dra til en hjertespesialist for å ta opp en langvarig depresjon. Hos fastlegen definerer pasienten selv hva konsultasjonen skal handle om.

Artig historie fra en tidligere lege
Foreleser intervjuet tidligere en lege som hadde jobbet på Grønland hele sitt liv. Han var en av de få som fikk mulighet til å lese sin egen nekrolog, da redaksjonen i “Tidsskriftet” feilaktig trodde han hadde gått bort.

På medisinstudiet møter vi mest pasienter på universitetssykehus. Da er det viktig å ha “White’s kube” (over), en figur som illustrerer en typisk pasientfordeling, i tankene. I figuren viser det seg da at bare 1/1000 pasienter havner på universitetssykehus (da undersøkelsen ble gjort). Altså: ikke vær alt for bekymret om du møter en pasient på din alder med hjernesvulst. Det skal mye til for å bli innlagt på universitetssykehus. Ikke fall offer for overlevelsesbiaset.

I Tromsø er studenter mer på lokale sykehus.

Medisinstudenter velger spesialitet selv. Det finnes imidlertid visse tiltak for å forhindre at f.eks. alle studentene velger samme spesialitet (vil selvsagt ikke skje i praksis). Foreleser mener selv at det er viktig å utdanne legene samfunnet trenger.

Hvordan ta vare på fastlegeordningen

  • Kortere lister?
    Da må det også rekrutteres flere fastleger
  • På vestlandet har de satt i gang et program med 14 deltakere hvor alle blir satt i arbeid som fastlege med ferdig kontor, utstyr, og ansatte. Det var 70 søkere på plassene, så det virker ikke som om rekrutteringsproblemet er grunnet i at fastlegeyrket er uattraktivt.
    Kan dette bli en nasjonal ordning?

ForeleserMette Brekke

Ressurser
Presentasjon