Fastlegens oppgaver

En historie fra Karasjok
Da foreleser var yngre, jobbet hun en periode i Karasjok. Der var det altså i tillegg til henne en turnus og en arbeidende lege. Alle startet samtidig. De lærte da gjennom å jobbe. Foreleser jobber nå i Akersgata. Medisinstudenter i Tromsø får tilbud om å ta to år i Karasjok.

Moral ved historien: du kan slette studentlånet ved å bo og jobbe i Karasjok.

De tre store medisinske fagområdene er

  • Allmennmedisin
  • Kirurgiske fag
  • Indremedisin

(Og andre mindre spesialiteter som øre-nese-hals, gynekologiske studier usw.)

Allmenmedisin.PNG
Foreleser anbefaler denne boka (siste utgave 2013) og avklarer at hun har medvirket i den. Det kommer neppe et nytt oppslag i løpet av H18s studietid.

Fastlegekrisen
Når H18 er ferdigutdannede, er nok krisen løst. Bekymringene går ut på to omstendigheter:

  • Fastleger har for mange arbeidsoppgaver
    “Bøtta er full”
  • Det er vanskelig å rekruttere fastleger
    Mange som ønsker å bli fastleger vender ryggen til, bl.a. fordi det er kostbart og risikofylt å åpne eget kontor.

Hovedprinsippet ved fastlegeordningen er at hver pasient skal få kjennskap til og kunne velge en egen “fast lege” Hver fastlege har pasientlister som består av i overkant 1100 pasienter. I Cuba er det ~500, i England 2000+. Land som Sverige og Tyskland har ikke fastlegeordning. Forleser mener at det bare er fordeler ved fastlegeordningen. Det er mulig at systemet kan fungere dårlig i småsteder hvor f.eks. alle fastlegene har fulle lister. Om du ikke kommer overens med fastlegen din, er det da vanskelig å få byttet. Dette har foreleser imidlertid aldri opplevd i Oslo, da tilbudet er mye større i storbyer.

Tall fra august 2018 viser at det er 4732 lisenserte fastleger i Norge, hvorav 42% er kvinner. Gjennomsnittsalderen for kvinnelige fastleger er lavere fordi kvinnelige fastleger ennå er en relativt ny praksis. Det har ikke gått så lang tid siden nesten alle leger var menn. ~38% av fastleger har studert i utlandet, noe som samsvarer med at ~50% av medisinstudenter i dag gjør det samme.

En tidligere student skrev en oppgave hvor hun lurte på hva pasienter egentlig kom til konsultasjon for. Hypotesen (utformet i samarbeid med foreleser), var at pasientene kom med alt mulig og sjeldent for bare ett problem. Hun satt og hørte på 200 konsultasjoner og kom fram til at pasienter kom i snitt med ~3.3 saker. Det høyeste antallet kom fra en eldre kvinne, 16. Det var ingen andre observasjoner mellom 8-16. I 26% av konsultasjonene ble det tatt opp en eller annen form for psykisk problemstilling. Det kan tenkes at pasienten kommer med både fotsopp og angst. Fastlegen er den eneste helseinstansen hvor dette er mulig og aksepterbart. Det kan ikke tenkes å dra til en hjertespesialist for å ta opp en langvarig depresjon. Hos fastlegen definerer pasienten selv hva konsultasjonen skal handle om.

Artig historie fra en tidligere lege
Foreleser intervjuet tidligere en lege som hadde jobbet på Grønland hele sitt liv. Han var en av de få som fikk mulighet til å lese sin egen nekrolog, da redaksjonen i “Tidsskriftet” feilaktig trodde han hadde gått bort.

På medisinstudiet møter vi mest pasienter på universitetssykehus. Da er det viktig å ha “White’s kube” (over), en figur som illustrerer en typisk pasientfordeling, i tankene. I figuren viser det seg da at bare 1/1000 pasienter havner på universitetssykehus (da undersøkelsen ble gjort). Altså: ikke vær alt for bekymret om du møter en pasient på din alder med hjernesvulst. Det skal mye til for å bli innlagt på universitetssykehus. Ikke fall offer for overlevelsesbiaset.

I Tromsø er studenter mer på lokale sykehus.

Medisinstudenter velger spesialitet selv. Det finnes imidlertid visse tiltak for å forhindre at f.eks. alle studentene velger samme spesialitet (vil selvsagt ikke skje i praksis). Foreleser mener selv at det er viktig å utdanne legene samfunnet trenger.

Hvordan ta vare på fastlegeordningen

  • Kortere lister?
    Da må det også rekrutteres flere fastleger
  • På vestlandet har de satt i gang et program med 14 deltakere hvor alle blir satt i arbeid som fastlege med ferdig kontor, utstyr, og ansatte. Det var 70 søkere på plassene, så det virker ikke som om rekrutteringsproblemet er grunnet i at fastlegeyrket er uattraktivt.
    Kan dette bli en nasjonal ordning?

ForeleserMette Brekke

Ressurser
Presentasjon

Helsevesenets oppbygging

Norges første offentlige lege fikk vi i 1603 i da Nordens største by, Bergen. Han gikk under navnet Villads Nielsen Adamsen eller Vilhadius Adamius og var sønn av en sogneprest. Enkelte mener det blir vanskelig å prate om helsetjenestens historie for seg selv da helsetjenestens historie i følge dem er Norges historie.

Enkel tidslinje

  • 1600-tallet
    Ingen offentlig helsetjeneste.
  • 1700-tallet
    Begynnelsen på et helsevesen. Sykehus var store smittekilder og fungerte i hovedsak nesten som oppbevaringsinstanser for de syke.
  • 1800-tallet [1/3 helserevolusjoner]
    Sykehus går fra nesten bare oppbevaring til å utøve behandling (lite ennå).
    [Finner ut at bakterier (mikrober) er en kilde til sykdom. Bedre forståelse rundt avfallshåndtering og hygiene.]
  • 1900-tallet [2/3 helserevolusjoner]
    Helsetjenesten blir en vekstnæring.
    [Det utvikles mange nye legemidler. Sykehusene blir flinkere på behandling. Medisinske nyvinninger som anestesi og grunnlag for moderne psykologi blir utformet.]
  • 2000-tallet [3/3 helserevolusjoner]
    En del forskere mener helsevesenet kan ha blitt for stort, i at mange pasienter blant annet opplever å bli overbehandlet (gjør mer enn det som trengs).
    [Roboter, AI, deep learning, kraftige datamaskiner, bitcoin]

Oppgaver
Bilde røvet rett fra presentasjonen

Helsetjenesten er sektoren med størst forbruk av BNP i Norge (10%). Ambisjonen er at det skal være et like godt helsetilbud overalt i landet og at alvorlighetsgrad, ikke økonomisk evne, skal være rådende for køsystemet. I Norge baserer vi helsetjenestestrukturen på noe som kalles “LEON-prinsippet” som i praksis vil si at vi ønsker et helsearbeid som er så nært knyttet det lokale miljøet som mulig (desentralisering). Forkortelsen LEON står for “lavest effektive omsorgsnivå” Vi har derfor to skiller i norsk helsetjeneste:

  • Primærhelsetjenesten
    Pasient består, sykdom kommer og går.
    Driftes på kommunenivå. Det er også en del av grunnen til kommunesammenslåinger. I mediankommunen i Norge er det ~5000 innbyggere. Det vil si at halvparten av Norges kommuner har færre enn 5000 innbyggere. Likevel må alle disse småkommunene ha like godt tilrettelagt helsevesen som klart blir dyrt. Utsira er Norges minste kommune i innbyggertall og nest minst i areal. I følge statistisk sentralbyrå bor det per 1. januar 2017 201 personer i kommunen.Primærhelsetjenesten er ansvarlig for blant annet:
    – allmennlegetjeneste
    – legevakt
    – fysioterapi
    – sykehjem og aldershjem
    – hjemmesykepleie
    – helsestasjon
    – jordmortjeneste
  • Spesialisthelsetjenesten
    Sykdom består, pasient kommer og går.
    Driftes på nasjonalt nivå og har fire organiserte statlige foretak:
    Helse Nord RHF (basert i Bodø), Finnmark, Troms,
    Nordland
    Helse Midt-Norge RHF (basert i Stjørdal), Nord- og
    Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal
    Helse Vest RHF (basert i Stavanger), Sogn og
    Fjordane, Hordaland, Rogaland
    Helse Sør-Øst RHF (basert i Hamar), Vest- og
    Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,
    Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Østfold

Spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for blant annet:
– sykehustjenester
– laboratorietjenester inkl radiologi
– akuttmedisinsk beredskap
– nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste (113)

Andre land har forskjellige ordninger. I Sverige styres f.eks. både spesialist- og primærhelsetjenesten av fylket.

Hva trengs for å bygge et nasjonalt helsevesen?

  • Ressurser
    Penger
  • Kunnskap
    Utdanningsmuligheter
  • Personell
  • Utstyr
  • Legemidler
  • Institusjoner
    Sykehus, forskningsinstitutt, eldrehjem usw.
  • Juridisk rammeverk

Nesten alle allmennleger jobber som fastleger. I 2017 var det ~4800 aktive fastleger og hver lege hadde en pasientliste på ~1106 pasienter. 90% av alle fastleger er selvstendig næringsdrivende. Legetetthet Norge.PNGFra et notat til rapport om norsk helsetjeneste (2014).

Private helsetjenester
Flertallet av tannleger jobber i den private tannlegehelsetjenesten med fri etablering og prissetting. Det tilbys likevel en offentlig tannlegehelsetjeneste som er drevet av fylkeskommunen. De fleste private helseinstitusjoner i Norge i dag er faktisk offentlig finansierte. Vi deler de private tjenestene ofte inn i to grupper:

  • Ideelle institusjoner
    Målet er ikke finansiell gevinst, eksempel: Diakonhjemmet.
  • Kommersielle institusjoner
    Målet er delvis finansiell gevinst, eksempler: Apoteker, privat helseforsikring, bedriftshelsetjenesten, alternativ behandling

Helsefinans.PNGNorge brukte i 2017 ~342 milliarder kroner på den offentlige helsetjenesten i følge statistisk sentralbyrå. Det tilsvarer ~65 000 NOK per innbygger (vekst på ~2000 NOK fra 2016). Flere faktorer bidrar til et stadig økende helseforbruk. F.eks. ser vi at verden (og Norge) blir stadig mer sekularisert. Når det ikke er noe liv etter døden å se fram til, blir de få årene vi har på jorda desto viktigere. Vi bruker da mer penger på forskning og behandling av symptomer relatert med aldring som såklart blir dyrt.

Utviklingstrekk i helsetjenesten
De siste hundre årene har det skjedd en drastisk endring i forventningene til pastienter. Før var tragedier som barnedød og andre uhell et akseptert naturlig onde. I dag forventer folk flest å leve til de blir 70-80 og leger er redde for å gjøre feil (erstatningskrav usw.). Individualismen er i sentrum og hvert liv blir dyrebart.

Teknologien utvikler seg raskt. For 20-30 år siden var det f.eks. regler mot å gjøre hjerteoperasjon på pasienter over 80 eller hoftetransplantasjon for eldre. Nå leser vi om pasienter nærmere 100 som får hjertetransplantasjon og alle får bytte hofte. Pasient-lege forholdet har blitt mer asymmetrisk (ikke lenger 1:1: en lege, en pasient). Eldre pasienter har ofte flere lidelser som må håndteres av tverrfaglige lag. Pasienter er generelt mer bevisste og vil vite mer. What-matters-to-you-kampanjen (6. juni) er et eksempel på en voksende tanke om et forbrukerorientert, individualisert helsevesen.

Med teknologien skjer det samtidig en stadig effektivisering av helsetjenesten. Før var det vanlig at pasienter lå på sykeseng 2-3 uker om gangen, mens i dag er gjennomsnittet ~3-4 dager. Etter fødsel i dag blir moren gjerne igjen på sykehuset bare i noen timer, mens før var det vanlig å være borte en uke. Et nødvendig onde? Kommersielle interesser?

Hva venter kommende medisinere?
Vanskelig å spå, men visse ting er uforanderlige (eller?):

  • Vi vil aldri (men aldri si aldri) kunne utrydde sykdom og avskaffe død.
  • Sykdom er en ensom tilstand.
  • Helsetjenesten skal ikke behandle sykdom, men syke mennesker.

Hvordan skal en lege holde seg oppdatert på alt det nye som finnes opp?
En god idé kan være å lese tidsskrifter. Et eksempel er Tidsskrift for Den norske legeforening. Melder man seg inn i Norsk medisinstudentforening får man et gratis eksemplar annenhver uke! Ragnhild Elise Ørstavik er utdannet lege, senere dr. ved UiO, og blant annet ansatt i Tidsskriftet. Hun kan nås via. email: ragnhild.orstavik@tidsskriftet.no. Målet til tidsskriftet er å formidle kunnskap og fremme kultur.

Bal Medicorum
Komitéen ved Bal Medicorum arrangerer vårballet. De har møte og valg torsdag om tre uker (13. september). Alle kan stille.


Forelesere: Magne Nylenna og Ragnhild Elise Ørstavik

Ressurser
presentasjon