Helsevesenets oppbygging

Norges første offentlige lege fikk vi i 1603 i da Nordens største by, Bergen. Han gikk under navnet Villads Nielsen Adamsen eller Vilhadius Adamius og var sønn av en sogneprest. Enkelte mener det blir vanskelig å prate om helsetjenestens historie for seg selv da helsetjenestens historie i følge dem er Norges historie.

Enkel tidslinje

  • 1600-tallet
    Ingen offentlig helsetjeneste.
  • 1700-tallet
    Begynnelsen på et helsevesen. Sykehus var store smittekilder og fungerte i hovedsak nesten som oppbevaringsinstanser for de syke.
  • 1800-tallet [1/3 helserevolusjoner]
    Sykehus går fra nesten bare oppbevaring til å utøve behandling (lite ennå).
    [Finner ut at bakterier (mikrober) er en kilde til sykdom. Bedre forståelse rundt avfallshåndtering og hygiene.]
  • 1900-tallet [2/3 helserevolusjoner]
    Helsetjenesten blir en vekstnæring.
    [Det utvikles mange nye legemidler. Sykehusene blir flinkere på behandling. Medisinske nyvinninger som anestesi og grunnlag for moderne psykologi blir utformet.]
  • 2000-tallet [3/3 helserevolusjoner]
    En del forskere mener helsevesenet kan ha blitt for stort, i at mange pasienter blant annet opplever å bli overbehandlet (gjør mer enn det som trengs).
    [Roboter, AI, deep learning, kraftige datamaskiner, bitcoin]

Oppgaver
Bilde røvet rett fra presentasjonen

Helsetjenesten er sektoren med størst forbruk av BNP i Norge (10%). Ambisjonen er at det skal være et like godt helsetilbud overalt i landet og at alvorlighetsgrad, ikke økonomisk evne, skal være rådende for køsystemet. I Norge baserer vi helsetjenestestrukturen på noe som kalles “LEON-prinsippet” som i praksis vil si at vi ønsker et helsearbeid som er så nært knyttet det lokale miljøet som mulig (desentralisering). Forkortelsen LEON står for “lavest effektive omsorgsnivå” Vi har derfor to skiller i norsk helsetjeneste:

  • Primærhelsetjenesten
    Pasient består, sykdom kommer og går.
    Driftes på kommunenivå. Det er også en del av grunnen til kommunesammenslåinger. I mediankommunen i Norge er det ~5000 innbyggere. Det vil si at halvparten av Norges kommuner har færre enn 5000 innbyggere. Likevel må alle disse småkommunene ha like godt tilrettelagt helsevesen som klart blir dyrt. Utsira er Norges minste kommune i innbyggertall og nest minst i areal. I følge statistisk sentralbyrå bor det per 1. januar 2017 201 personer i kommunen.Primærhelsetjenesten er ansvarlig for blant annet:
    – allmennlegetjeneste
    – legevakt
    – fysioterapi
    – sykehjem og aldershjem
    – hjemmesykepleie
    – helsestasjon
    – jordmortjeneste
  • Spesialisthelsetjenesten
    Sykdom består, pasient kommer og går.
    Driftes på nasjonalt nivå og har fire organiserte statlige foretak:
    Helse Nord RHF (basert i Bodø), Finnmark, Troms,
    Nordland
    Helse Midt-Norge RHF (basert i Stjørdal), Nord- og
    Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal
    Helse Vest RHF (basert i Stavanger), Sogn og
    Fjordane, Hordaland, Rogaland
    Helse Sør-Øst RHF (basert i Hamar), Vest- og
    Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,
    Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Østfold

Spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for blant annet:
– sykehustjenester
– laboratorietjenester inkl radiologi
– akuttmedisinsk beredskap
– nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste (113)

Andre land har forskjellige ordninger. I Sverige styres f.eks. både spesialist- og primærhelsetjenesten av fylket.

Hva trengs for å bygge et nasjonalt helsevesen?

  • Ressurser
    Penger
  • Kunnskap
    Utdanningsmuligheter
  • Personell
  • Utstyr
  • Legemidler
  • Institusjoner
    Sykehus, forskningsinstitutt, eldrehjem usw.
  • Juridisk rammeverk

Nesten alle allmennleger jobber som fastleger. I 2017 var det ~4800 aktive fastleger og hver lege hadde en pasientliste på ~1106 pasienter. 90% av alle fastleger er selvstendig næringsdrivende. Legetetthet Norge.PNGFra et notat til rapport om norsk helsetjeneste (2014).

Private helsetjenester
Flertallet av tannleger jobber i den private tannlegehelsetjenesten med fri etablering og prissetting. Det tilbys likevel en offentlig tannlegehelsetjeneste som er drevet av fylkeskommunen. De fleste private helseinstitusjoner i Norge i dag er faktisk offentlig finansierte. Vi deler de private tjenestene ofte inn i to grupper:

  • Ideelle institusjoner
    Målet er ikke finansiell gevinst, eksempel: Diakonhjemmet.
  • Kommersielle institusjoner
    Målet er delvis finansiell gevinst, eksempler: Apoteker, privat helseforsikring, bedriftshelsetjenesten, alternativ behandling

Helsefinans.PNGNorge brukte i 2017 ~342 milliarder kroner på den offentlige helsetjenesten i følge statistisk sentralbyrå. Det tilsvarer ~65 000 NOK per innbygger (vekst på ~2000 NOK fra 2016). Flere faktorer bidrar til et stadig økende helseforbruk. F.eks. ser vi at verden (og Norge) blir stadig mer sekularisert. Når det ikke er noe liv etter døden å se fram til, blir de få årene vi har på jorda desto viktigere. Vi bruker da mer penger på forskning og behandling av symptomer relatert med aldring som såklart blir dyrt.

Utviklingstrekk i helsetjenesten
De siste hundre årene har det skjedd en drastisk endring i forventningene til pastienter. Før var tragedier som barnedød og andre uhell et akseptert naturlig onde. I dag forventer folk flest å leve til de blir 70-80 og leger er redde for å gjøre feil (erstatningskrav usw.). Individualismen er i sentrum og hvert liv blir dyrebart.

Teknologien utvikler seg raskt. For 20-30 år siden var det f.eks. regler mot å gjøre hjerteoperasjon på pasienter over 80 eller hoftetransplantasjon for eldre. Nå leser vi om pasienter nærmere 100 som får hjertetransplantasjon og alle får bytte hofte. Pasient-lege forholdet har blitt mer asymmetrisk (ikke lenger 1:1: en lege, en pasient). Eldre pasienter har ofte flere lidelser som må håndteres av tverrfaglige lag. Pasienter er generelt mer bevisste og vil vite mer. What-matters-to-you-kampanjen (6. juni) er et eksempel på en voksende tanke om et forbrukerorientert, individualisert helsevesen.

Med teknologien skjer det samtidig en stadig effektivisering av helsetjenesten. Før var det vanlig at pasienter lå på sykeseng 2-3 uker om gangen, mens i dag er gjennomsnittet ~3-4 dager. Etter fødsel i dag blir moren gjerne igjen på sykehuset bare i noen timer, mens før var det vanlig å være borte en uke. Et nødvendig onde? Kommersielle interesser?

Hva venter kommende medisinere?
Vanskelig å spå, men visse ting er uforanderlige (eller?):

  • Vi vil aldri (men aldri si aldri) kunne utrydde sykdom og avskaffe død.
  • Sykdom er en ensom tilstand.
  • Helsetjenesten skal ikke behandle sykdom, men syke mennesker.

Hvordan skal en lege holde seg oppdatert på alt det nye som finnes opp?
En god idé kan være å lese tidsskrifter. Et eksempel er Tidsskrift for Den norske legeforening. Melder man seg inn i Norsk medisinstudentforening får man et gratis eksemplar annenhver uke! Ragnhild Elise Ørstavik er utdannet lege, senere dr. ved UiO, og blant annet ansatt i Tidsskriftet. Hun kan nås via. email: ragnhild.orstavik@tidsskriftet.no. Målet til tidsskriftet er å formidle kunnskap og fremme kultur.

Bal Medicorum
Komitéen ved Bal Medicorum arrangerer vårballet. De har møte og valg torsdag om tre uker (13. september). Alle kan stille.


Forelesere: Magne Nylenna og Ragnhild Elise Ørstavik

Ressurser
presentasjon

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s