medisinjan

KURS: PC-øvelser

Les oppgavebeskrivelsen her: oppgaver-uke-34.pdf
Last ned programmet SPSS her
Finn datafilene (og annen informasjon) her: vo2.sav og vo2hr.sav
Eventuelt titte på instruksjonshåndboken her

Oppgave 1 (kopiert rett fra oppgavefilen)
Vi skal introdusere et datamateriale, som også stammer fra University of Massachusetts. Det er til sammen data fra 233 menn (individ 139 mangler) som deltok i en undersøkelse av fysisk form og oksygenopptak under arbeid. En del av undersøkelsen ble foretatt på tredemølle hvor O2-opptak og blodtrykk ble målt.

De viktige variablene er maksimalt O2- opptak på tredemøllen (VO2, målt i ml/kg/min) og
Aerob svekkelse (FAI, målt i prosent relativt til alder og kjønn). VO2 er maksimum antall
milliliter av oksygen opptatt i løpet av 1 minutt, per kg kroppsvekt.

På nettet finnes det en rekke enkle kalkulatorer på av maksimalt O2- opptak – uten å løpe på tredemølle, se for eksempel https://www.ntnu.no/cerg/vo2max.

Det er ingen Missing values på datafilen

Løsning oppgave 1
3. Lag en deskriptiv analyse av VO2. Gjør dette via Analyze/Descriptive Statistics/Explore.

Forklar hva gjennomsnittene, medianene, standardavvikene og standardfeilen til gjennomsnittet (Std. Error) uttrykker. Forklar boksplottene.

Gjennomsnittet
Sum av observasjoner / antall observasjoner.
Medianen
Like mange observasjoner over som under medianobservasjonen. Om antall observasjoner er et partall, blir medianverdien vanligvis et gjennomsnitt av de to midterste verdiene.
Standardavviket
Verdienes gjennomsnittsavstand fra gjennomsnittsverdien
Standardfeilen
Standardavviket / kvadratroten av antall observasjoner. Hva ligger bak formelen? La oss si at det snart er stortingsvalg. Avisene tar en meningsmåling (typisk grupper på 1000) som viser at 23% stemmer på Høyre. I en annen måling med en annen gruppe mennesker får vi kanskje 26%. Jo flere målinger vi tar av grupper på 1000, jo nærmere kommer vi populasjonsverdien (altså den egentlige prosentverdien for hele befolkningen). Standardavviket til alle disse “småverdiene” kaller vi da for standardfeilen, altså graden av usikkerhet i meningsmålingene.
Interkvartil avstand
Deler målingene i fire grupper. Når første 25% av målingene er bak oss kaller vi det for første kvartil. Like så kalles 50% for andre kvartil (eller medianen) og 75% for tredje kvartil. Avstanden mellom første og tredje kvartil kaller vi den interkvartile avstanden. I praksis har vi da med 50% av målingene.

Figuren ovenfor kaller vi et boksplott og er en grafisk fremstilling av noen utvalgte deskriptive verdier.

Jo flere observasjoner, jo nærmere kommer vi en kurve (og en sannsynlighetsfordeling). Den mest brukte sannsynlighetsfordelingen er en normalfordeling som er symmetrisk rundt gjennomsnittet. Det er ofte interessant å se på hvordan målinger samsvarer med en normalfordeling. Dette kan vi sjekke ved:

Jo nærmere verdiene er normalfordelte, jo mer samsvarer de med grafene (hvor stor andel som ligger innen normalfordelingen). I praksis vil vi aldri se reelle data som ligger eksakt på normalfordeligen. Foreleser forteller at han selv aldri har klart å tolke den horisontale grafen langs x. Da er det vel trygt å anta at dette heller ikke er pensum (med mindre det er ekstreme avvik eller samsvarelser).

For å undersøke om VO2 er normalfordelt skal vi laget et normalfordelingsplott. Da går vi tilbake til Analyze/Descriptive Statistics/Explore, og vi klikker på Plots i den høyre knapperekken. Da åpner det seg en ny meny. Der klikker vi på Normality plots with tests. Kan vi anta at VO2 er normalfordelt?

Nei.

Lag en frekvensfordeling for variabelen EXP. Gjør dette via Analyze/Descriptives/Frequencies. Forklar resultatene.

Vi ser her at 117 har fulgt treningsprogrammet og 116 ikke. Når vi har en så jevn fordeling er det naturlig å tenke seg at det ikke er et tilfeldig oppsett, men en designet studie (at halvparten f.eks. har fått et treningsprogram, halvparten ikke).

To prosenter

Precent
Prosentandel av alle svarene
Valid precent
Prosentandel av alle gyldige svar, dvs. ikke talt med “missing values”

Når det er snakk om kategoriske variabler med mange kategorier, f.eks. fødeland, kan det være naturlig å oppsummere det i et stolpediagram.

6. Variabelen FAI er en kontinuerlig variabel som angir graden av aerob svekkelse. Hvis FAI er større eller lik 0 er personen aerob svekket, er FAI mindre enn 0 er personen ikke svekket. Vi skal lage en variabel IMP som angir om personen er svekket eller ikke. Lag da variabelen:

IMP = 1 når FAI >= 0
IMP = 0 når FAI < 0

Vi velger ikke “Range, LOWEST through value”, for da tar vi med 0 i begge omganger. Om det finnes “missing values” i datasettet “prikker vi av” “System-missing”-alternativet. Manglende verdier ser ut i datafilen som et åpent felt, men er kodet som en ekstremverdi (enten ekstremt høy eller lav). Disse verdiene tas med dersom vi f.eks. har alle verdier fra 0 og oppover og kan påvirke resultatene vi får. Det kan være lurt å gi den nye variabelen et “label”, f.eks. “Svekkelse”

Lag frekvenstabell som tidligere. Vi ser her at et overveiende flertall opplever å bli svekket (59 v. 174).

9. Lag en deskriptiv analyse av VO2 mht. til IMP. Meningen er da å gi en presentasjon av de sentrale målene, som gjennomsnitt, median, standardavvik etc. for VO2 for de to gruppene av IMP. Gjør dette via Analyze/Descriptive Statistics/Explore. Hva er gjennomsnittene, medianene, standardavvikene og standardfeilen til gjennomsnittet (Std. Error)? Forklar boksplottene.

Det er litt merkelig å undersøke disse forholdene da IMP er basert på VO2 (men la gå).

Observer at det er en forskjell på feilmarginen “Std. Error” mellom gruppen som er svekket (0.7715) og ikke svekket (1.0000). Grunnen til det er fordi vi regner ut feilmarginen ved formelen: standardavvik/roten av antall observasjoner. Hva det vil si i praksis er at det rett og slett er flere som opplever å bli svekket enn ikke.

Boksplottet

Mindre spredning (interkvartil avstand, min-max) blant gruppen “ikke svekket”
Generelt høyere VO2 for “ikke svekket”

Merk at SPSS har satt ring rundt og skrevet “33” over boksplottet til “ikke svekket” Det er fordi programmet vil understreke at observasjon #33 er i overkant stor (i forhold til normen). Observasjon 33 har VO2-verdien: 59.7 som nærmer seg opptaket til en eliteutøver. Når SPSS skisserer boksplottene gjør de en antagelse om at datasettet er normalfordelt. Observasjoner som er lengre unna gjennomsnittsverdien enn et gitt antall standardavvik markeres automatisk av programmet.

Oppgave 2 (bytte til vo2hr.sav)
Kroppen opptar mer oksygen under arbeid enn under hvile, og for å transportere oksygen til musklene må hjertet slå fortere. Hjertefrekvens er lett å måle, mens oksygenopptaket er vanskeligere. Denne studien er basert på 38 arbeidere. Vi skal studere to arbeidsbetingelser, i det arbeidet er utført med og uten beskyttende arbeidsmaske. Arbeidet er av 19 arbeidere utført uten beskyttende ansiktsmaske og for 19 andre arbeidere er det utført med ansiktsmaske. Målsetningen i studien er å se om det er en sammenheng mellom oksygenopptak (VO2) og hjertefrekvens (HR) for de to arbeidsbetingelsene. Basert på dataene nedenfor skal vi undersøke om dette virker rimelig.

Merk ummidelbart at studieutvalget er svært lite og eventuelle konklusjoner dermed svekkede.

Relevant informasjon:

To faktorer:
Hjertefrekvens (HR)
Oksygenopptak (VO2)
Med og uten maske
38 arbeidere

4. Lag boksplott for VO2 og HR for personer med og uten bruk av ansiktsmaske. Forklar hva du finner. Er fordelingen til disse to variablene symmetriske?

HR uten maske
Vi ser at boksplottet er relativt symmetrisk. Avstandene fra min og max til medianen er ~like. Avstanden fra 1. til 2. (medianen) og 3. til 2. (medianen) kvartil er ganske lik.
HR med maske
Vi ser her at boksplottet er relativt usymmetrisk. Selv om avstanden fra 1. til 2. (medianen) og 3. til 2. kvartil (medianen) er ganske lik, er det stor forskjell på avstandene fra min og max til medianen (og den interkvartile avstanden). Det kan være fordi studieutvalget er for lite.

Sammenligning
Boksplottene viser en tydelig redusert hjertefrekvens for de som hadde på seg maske.

VO2-opptak uten maske
Vi ser at boksplottet er relativt symmetrisk. Avstandene fra min og max til medianen er ~like. Avstanden fra 1. til 2. (medianen) og 3. til 2. (medianen) kvartil er ganske lik.
VO2-opptak med maske
Vi ser at boksplottet er relativt symmetrisk. Avstandene fra min og max til medianen er ~like. Avstanden fra 1. til 2. (medianen) og 3. til 2. (medianen) kvartil er ganske lik.

Sammenligning
Boksplottene viser noe lavere VO2-opptak med maske på. Det er naturlig da masken gjør det vanskeligere å puste.

Tolkning
Resultatene tyder på at det er en assosiasjon mellom maskebruk og både redusert VO2-opptak og hjertefrekvens. En konfunderende faktor kunne vært arbeidsintensitet. Resultatene kan f.eks. forklares ved at de som hadde på seg maske som gjorde det vanskeligere å puste jobbet mindre intenst og viste dermed også lavere hjertefrekvens.

5. Lag normalfordelingsplott for VO2 og HR for personer med og uten bruk av ansiktsmaske. Hva finner du?

Datamengdene samsvarer ikke med en normalfordeling.

Lag et spredningsdiagram for sammenhengen mellom VO2 og HR for dem med og uten ansiktsmaske, med VO2 på y-aksen og HR på x-aksen. Det gjør vi ved å gå til Graphs/Legacy Dialogs/Scatter/Dots. Her klikker vi på Simple Scatter og Define. Vi trekker VO2 over i y-aksen og HR over i x-aksen og MASK over i Set Markers by.
Det at grafene (regresjonslinjene) er tilnærmet parallelle betyr at veksten (proporsjonalitetskonstanten a i y=ax+b) er ~lik. Grunnen til at grafene er forskjøvet er fordi oksygenopptaket er generelt lavere med maske på (gir mening i praksis!).

8. Forklar sammenhengen mellom oksygenopptak og hjertefrekvens ut fra resultatene fra denne studien.
Vi ser fra regresjonsplottet at forholdet mellom hjertefrekvens (HF) og oksygenopptak (VO2) er tilnærmet konstant uavhengig av faktorer som reduserer oksygentilgangen (maske). Er studien fullstendig konkluderende? Det er de aldri, men ideelt sett kunne vi gjort målingene på nytt med et større utvalg.

Foreleser: Morten Valberg

EXPHILSEMINAR I

I hovedsak et hefte og mye halvkompetent tolkning av dansk.

Mer info om seminarvarianten
Det finnes en engelsk variant EXPHIL03E som går an å tas.

exphilsems1 Første oppgave: 4-600 ord (ingen karakter).
Andre oppgave: 8-1000 ord
Det handler om å holde seg konsis innen en bredde på +-10%. Kravene er ikke så høye, bare det vises at du:

Har gjort et oppriktig forsøk på å løse oppgaven.
Er opprinnelig forfatter av teksten.
Holder innholdet nogenlunde relevant for problemstillingen.

Fokus burde være på de to bøkene (Exphil I g Exphil II) som er pensum og forelesningene. Semesteroppgaven veier tyngre enn hjemmeeksamen. Et godt resultat på semesteroppgaven er en god forsikring mot feil på eksamen. Sjekk emnesiden på CANVAS for å holde deg oppdatert på nytt som skjer (og frister).

exphilsems5

exphilsems4

exphilsems3

Ikke et argument, heller en rekke påstander.
Første delsetning en konklusjon, andre et premiss.
Første setning en konklusjon. Andre setning et premiss.
Siste setning en konklusjon. Første setning et premiss.
Første setning en konklusjon. Andre setning et premiss.
Underliggende premiss om at personen ønsker å gjøre det bra på jobbintervjuet.
Ikke et argument, heller en rekke påstander.
Første setning kan virke som en “lurekonklusjon”

exphilsems2

7. Første setning en konklusjon, andre og tredje premisser.
8. Ikke et deduktivt argument, heller en abduksjon (inference to the best explanation).
Premisset er sannsynlig, men ikke nødvendigvis sant. Andre setning en konklusjon. Første setning et premiss.

Eksempel:
Dersom en turist/beboer/pensjonist i Gran Canaria forteller deg at de kommer fra Norge, er det rimelig å anta at de er fra Oslo. Det er ikke nødvendigvis sant, men det er mulig. Samme logikk gjelder #8. Dersom bussen er forsinket, er det rimelig å anta at den har problemer med motoren.

9. Første setning en konklusjon, andre og tredje premisser.
Tilnærmet samme struktur som #7.

Om argument
I første omgang undersøker vi om forholdet mellom premissene og konklusjonen(e) er logisk forsvarlig. Gitt at vi antar at premissene stemmer, følger da konklusjonen(e)? I etterkant går det an å undersøke om vi i utgangspunktet engang ønsker å akseptere premissene.

Foreleser: Carsten Hansen

EXPHIL II. PLATON OG ARISTOTELES

Sokrates ønsket å vise Menon at læring faktisk var mulig (at Menons paradoks fra sist var feil). Løsningen Sokrates presenterer som svar kalles for gjenerindringslæren. Kort fortalt mener han at sjelen er udødelig og vet alt fra før. Hver gang mennesker reinkarneres utvikler de et midlertidig tilfelle av amnesi. Når vi lærer, er det egentlig bare at vi husker (gjenerindrer) det vi tidligere visste.

Det er nyttig å bemerke at Platon ofte skriver ved å sette opp skuespill. Heller enn en virkelighetstro skildring av faktiske hendelser og dialoger kan det godt tenkes at Platon rett og slett låner en annens munn til å varsle (借刀杀人). Vi kan ikke gå utifra at det Sokrates sier i verket for det første i det hele tatt er noe han har sagt, og for det andre at Platon ikke hadde en dypere hensikt enn det som står skrevet. Det som går igjen i både Sokrates sin og Platons (som student av Sokrates) filosofi er fokuset som ligger på leseren eller samtalepartneren. Det viktigste for dem var ikke å fortelle mottakerne hva som var rett, men å hjelpe dem finne fram til svaret selv (jordmor, fødsel usw.). Denne tanken om et selvstendig sjeleliv betød naturligvis at de hadde et relativt dårlig (gjensidig) inntrykk av folk som hevdet seg å være autoriteter.

Tilbake til spørsmålet om dyd
Menon sier seg enig i at paradokset hans er feil. Han ber Sokrates derfor gå tilbake til spørsmålet hans som dyd. Med det snur Menon på rollene i diskusjonen. Da sier Sokrates at han i det minste må få frie tøyler og få lov til å gå utifra to antagelser.

Dyd er noe godt
Dyd er kunnskap

Den første antagelsen blir ikke kommentert på: kanskje fordi den oppleves som selvsagt? Det er hovedsakelig ved bruk av den andre antagelsen at Sokrates gjennomfører resonnementet sitt. Dersom noe er kunnskap må det være lærbart. Er det lærbart, må det finnes lærere. Siden dyd er en kunnskap, må den kunne læres, men finnes det lærere for dyd? Om det ikke finnes lærere, er ikke dyd lærbart og heller ikke da kunnskap. Menon kjøper argumentet, selv om det har en del åpenbare brølere (logiske feilslutninger). For det første kan ikke Sokrates være sikker på at det ikke finnes noen lærere i dyd. At noe er lærbart vil dessuten ikke nødvendigvis måtte bety at de finnes. Hva med de som finner opp noe helt nytt? Hva med den første som lærte seg å strikke? Det Platon prøver å få fram er ikke nødvendigvis at selv Sokrates har sine sløvere øyeblikk, men snarere kanskje at Menon er godtroende / naiv og at det er derfor han påvirkes så lett av autoritetsfigurer. Et eksempel Sokrates bruker for å styrke under påstanden om at det ikke finnes noen lærere i dyd er historien om Perikles. Til tross for omdømmet hans, klarte han ikke å lære bort dyden sin til sine sønner som var notoriske for å ha vært bøller.

Dersom dyd ikke er en kunnskap, hva er det da? Sokrates konkluderer med å si at dyd er noe som en intuisjon, noe noen mennesker har og andre ikke: forutbestemt av øvre makter.

Menon er den eneste teksten vi leser i sin helhet i EXPHIL-kurset.

Aristoteles
Aristoteles var ikke opprinnelig en athener. Han sluttet seg til Platons akademi da han var 17 og ble værende i 20 år. Etter Platos død fikk han stilling som lærer av Alexander den Store og etablerte sitt eget bibliotek / skole (Lyceum). Han skrev enormt mye og det er overlevert nesten dobbelt å mye fra ham som fra Platon. Annet enn det, karakteriseres han som verdens første professor og kan sies å ha grunnlagt en stor del av fagene vi studerer i dag (språkvitenskap, logikk, matematikk, fysikk, biologi, usw.). Først på 16-1700 tallet blir han forbigått som biolog.

Metafysikken
Metafysikken er et verk av Aristoteles som senere også gav opphav til ordet metafysikk. Han åpner med ett av verdens best kjente sitater: “Alle mennesker streber av natur etter viten.” Det finnes selvsagt avvikere: de som ikke er i fysisk stand til å strebe (funksjonshemmede) eller som ikke har nok selvrespekt, men for et gjennomsnittlig menneske mener Aristoteles at utsagnet vil gjelde.

Viten er en innsikt som reduserer verdens fremmedhet. Spørrelysten hos barn viser at barna er mennesker. Å frarøve barn nysgjerrigheten mener Aristoteles tilsvarer barnemishandling. Han skjelner mellom 5 stadier i utviklingen av menneskers oppfatning.

Sansning
Oppfatning av virkeligheten
Hukommelse
Evnen til å bevare tidligere sanseinntrykk
Erfaring
Aristoteles mener erfaring er det som skiller mennesket fra andre dyr. Erfaringsevnen er evnen til å kombinere erfaringer og dra generelle konklusjoner. Det kan for eksempel tenkes at vi har opplevd å bli stukket av en veps tidligere og er av en grunn varsommere neste gang vi ser en veps. Denne generaliseringen er ikke alltid god og har vært en kilde til mye sosial friksjon mellom ulike grupper i historien.Kan ikke dyr også lære av enkelthendelser? Jo, mener Aristoteles, men hva mener vi her med læring? Betinging: Dyret kan endre på sin atferd, men det er ikke bevisst på det. Mennesker har evne til tenkende resonnementer og kan stille spørsmål ved egne erfaringer: “Det kan være det er feil likevel”
Teknisk kunnskap
I metafysikken går ikke Aristoteles inn i dybde på hva som skiller teknisk og vitenskaplig kunnskap. Linjen mellom disse har dessuten blitt noe mindre tydelig ettersom forståelsen vår har blitt dypere. I disse stadiene handler det om å stille spørsmål ved årsakssammenhenger. Hvorfor er det slik at vepsen stikker meg, og hvorfor gjør det vondt? Det tradisjonelle skillet mellom de to begrepene har gått på at formålet ved teknisk kunnskap er den praktiske nytteverdien. Medisinkunnskap (legeutdannelse) kan være et eksempel på dette. Studenter ønsker å anskaffe medisinsk kunnskap for å mestre evnen til å gripe inn i virkeligheten (pleie, sykdom usw.). Vi kan se på det som striden mellom anvendt forskning og grunnforskning.
Vitenskaplig kunnskap
Vitenskaplig kunnskap mener Aristoteles at er det høyeste stadiet av kunnskap. Denne typen kunnskap har en spesiell egenverdi som er uavhengig av dens nytteverdi. At den vitenskaplige kunnskapen kan brukes til å endre verden i en subjektiv fordelaktig retning er bare et frynsegode, ikke selve målet. Den høyeste verdi vitenskapelig kunnskap har er at den tilfredsstiller vår naturlige streben etter viten.

Omtrent et par tusen år senere erklærer (blant mange andre titler) filosofen Francis Bacon at kunnskap er makt. Han påstår at kunnskap skal være noe som setter oss i stand til å å gripe inn i virkeligheten. Kulturelt sett finner vi en understrøm av en type krigsmentalitet som bygger under utsagnet hans. Mennesket har alltid vært hjelpesløst i møte med naturen, f.eks. ved naturkatastrofer. Den eneste måten vi kan beskytte oss selv i “krigen” mellom kultur og natur er med kunnskapen. Med kunnskap kan vi tøyle naturen og eventuelt utnytte dens ressurser til eget. Ved å definere kunnskap på denne måten hinter Bacon tilsynelatende til at det er kunnskapens tekniske aspekt er dens viktigste.

Noen ord om kurset
Vi leser i kurset mange forskjellige tekster fra forfattere som er spredt rundt om i historien. Det er forståelig om det oppleves som vanskelig å finne felles røde tråder i alt kaoset.

Derfor, tre røde tråder:

Kunnskap
Alle tenkerne vi skal bli kjent med er opptatte av kunnskap (særlig da vitenskaplig) som livsstil og som begrep. Hva skiller kunnskap fra ren synsing? Enkelte skeptikere mener kunnskap ikke finnes. Går det an å vite om svaret på et spørsmål er 100% riktig uten et snev av tvil? De fleste er likevel enige at objektiv kunnskap finnes og at vi kjenner til eksempler på det i dag. Veien dit, altså hvordan vi tilegner oss den, er det som er kontroversielt.
Årsakssammenhenger
Er det bare en måte å forstå relasjon på? Aristoteles har en kompleks teori om årsakssammenhenger (de fire forhold / årsaker).
Sjel og legeme
Descartes var, i tillegg til Aristoteles, óg en filosof som var opptatt av forholdet mellom det mentale og fysiske. Vi anser oss selv som frie vesener og ønsker å leve et optimalt liv. Om vi velger å forbedre oss: hvorfor?

Aristoteles har i hovedsak tre verk vi skal igjennom:

Besøk av studenter fra AIESEC
AIESEC hevdes for å være verdens største frivillige ungdomsorganisasjon med ~27000 medlemmer i 127 land. De tilbyr blant annet hjelp med intervjuforberedelse, internship-avtaler, reiser, og personlig utvikling.

Foreleser: Øyvind Rabbås

Sannsynlighetsregning II

I læren om sannsynligheter finner vi blant annet en tanke om tilfeldige forsøk. Når vi leder slike forsøk vet vi ikke på forhånd hva utfallet vil bli. Vi kjenner kun til mulighetene (utfallsrommet, S). Eksempler på når dette gjelder kan være:

Myntkast (S = {Kron, Mynt})
Kategorisk data
Diskret utfallsrom
Terningkast (S = {1, 2, 3, 4, 5, 6})
Kategorisk data
Diskret utfallsrom
Banefødsler (S = {Jente, Gutt})
Kategorisk data
Diskret utfallsrom
Telle antall lungekrefttilfeller i Oslo i løpet av et år (S = {ℕ₀})
Diskrete numeriske data (telletall)
Diskret utfallsrom
Kreftbehandling. Hvor lenge lever pasienten? (S = { ${\mathbb {R}}_{{>0}}$ })
Kontinuerlig data
Kontinuerlig utfallsrom

Vi er ofte i sannsynlighetsregning ute etter sannsynligheter for forskjellige delmengder, eller begivenheter innen et gitt utfallsrom. Når vi gjør forsøk bruker vi begrepet serie for å betegne en rekke likeartede forsøk (samme konsept som sets og reps på Domus Athletica).

Hva er sannsynlighet?
Det er ofte snakk om to tolkninger som svar til spørsmålet:

Frekventistisk
Dette beskriver typen sannsynlighet vi er vant med. F.eks. at sannsynligheten for at en terning lander på 6 blir nærmere og nærmere 1/6 jo flere forsøk vi gjør. Skrevet på en ordentlig måte:
La antall kast i hver serie være N og antall ganger terningen lander på 6 være nA. Den relative frekvensen til A, fA, er andelen kast som lander på 6. Det vil si antall ganger terningen lander på 6, nA, delt på antall totale kast, N: nA/N. Sannsynligheten for A, P(A), nærmer seg den relative frekvensen, fA, når antall kast, N, nærmer seg uendelig.Forenklet: Jo flere kast, jo nærmere kommer vi en “teoretisk sannsynlighet” for at terningen lander på 6.Eksempel
Vi kaster en terning først 12 ganger. Da forventer vi å få 1/6*12 = 2 seksere. Når vi kaster får vi i stedet 4 seksere. Om vi regner ut sannsynligheten utifra dette får vi at sannsynligheten for seksere blir P(6) = 4/12 = 1/3 i stedet. Så kaster vi terningen 120 ganger og får 16 seksere. P(6) = 16/120 = 4/30. 1/6 = 5/30. Her ser vi hvordan den relative frekvensen (praktisk resultat) nærmer seg den teoretiske sannsynligheten ettersom vi kaster flere kast.
Bayesiansk
Dette beskriver en type sannsynlighet som er basert på forventninger i forkant av forsøket og er sannsynligvis ikke pensum.

Vi har (minst) fem grunnleggende regneregler som vi skal lære nå:
U (union) betyr eller
∩ (snitt) betyr og

Komplementsetningen

Sannsynligheten for A og ikke A legges sammen til 1.
Addisjonssetningen for disjunkte hendelser

To disjunkte hendelser har ingenting å gjøre med hverandre. Si at i et klasserom finner vi 50% som shipper Barney og Robin og 30% som shipper Ted og Robin med ingen overlapping. Da er det naturlig at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev i klassen shipper Robin med enten Barney eller Ted vil være 50% + 30% = 80%. Sannsynligheten for at en i klassen shipper Robin med både Barney og Ted vil på den andre siden være 0, fordi vi vet at ingen gjør det. Tomme mengder merker vi ofte med Ø. P(B∩T) = Ø.
Addisjonssetningen

Se for deg et venndiagram. Når to hendelser ikke er disjunkte og har overlapp ser vi at om vi teller sannsynlighetene P(A) og P(B), eller sirklene A og B, hver for seg, vil vi telle med området der det overlappes to ganger. Derfor må vi trekke det fra en gang. Fellesarealet noteres P(A∩B).
Produktsetningen

Dersom hendelsene A og B skal begge inntreffe, må B inntreffe først for at A skal kunne inntreffe. Dersom sannsynligheten for at A inntreffer er avhengig om B inntreffer eller ikke, kan sannsynligheten regnes utifra multiplikasjonssetningen (produktsetningen).
For uavhengige hendelser gjelder

Dersom sannsynligheten for at A inntreffer er uavhengig av B vil P(A|B) i praksis være det samme som P(A).P(A|B) er et eksempel på betinget sannsynlighet. Det handler om å finne sannsynligheten for at A kommer til å skje dersom B allerede har skjedd. Eksempel: Sannsynligheten for Robin blir sammen med Ted dersom Barney har dødd.

For å friske opp litt kunnskap fra videregående kan det være lurt å sjekke ut matematikk.net. Det er flere eksempler i presentasjonen.

De første forelesningene er for å bygge opp det grunnleggende og kan selvsagt oppleves som kjedelige. Foreleser ønsker at studentene kikker litt på oppgavesettet til gruppearbeidet i morgen (fredag).

LIK står for Legestudentenes Idrettsklubb og er, ja, en idrettsklubb. Medlemskap koster kr 10. Studentlekene arrangeres 10. oktober. Det er bare å stille lag!

Foreleser: Magne Thoresen

Ressurser
Presentasjon

Helsevesenets oppbygging

Norges første offentlige lege fikk vi i 1603 i da Nordens største by, Bergen. Han gikk under navnet Villads Nielsen Adamsen eller Vilhadius Adamius og var sønn av en sogneprest. Enkelte mener det blir vanskelig å prate om helsetjenestens historie for seg selv da helsetjenestens historie i følge dem er Norges historie.

Enkel tidslinje

1600-tallet
Ingen offentlig helsetjeneste.
1700-tallet
Begynnelsen på et helsevesen. Sykehus var store smittekilder og fungerte i hovedsak nesten som oppbevaringsinstanser for de syke.
1800-tallet [1/3 helserevolusjoner]
Sykehus går fra nesten bare oppbevaring til å utøve behandling (lite ennå).
[Finner ut at bakterier (mikrober) er en kilde til sykdom. Bedre forståelse rundt avfallshåndtering og hygiene.]
1900-tallet [2/3 helserevolusjoner]
Helsetjenesten blir en vekstnæring.
[Det utvikles mange nye legemidler. Sykehusene blir flinkere på behandling. Medisinske nyvinninger som anestesi og grunnlag for moderne psykologi blir utformet.]
2000-tallet [3/3 helserevolusjoner]
En del forskere mener helsevesenet kan ha blitt for stort, i at mange pasienter blant annet opplever å bli overbehandlet (gjør mer enn det som trengs).
[Roboter, AI, deep learning, kraftige datamaskiner, ~~bitcoin~~]

Bilde røvet rett fra presentasjonen

Helsetjenesten er sektoren med størst forbruk av BNP i Norge (10%). Ambisjonen er at det skal være et like godt helsetilbud overalt i landet og at alvorlighetsgrad, ikke økonomisk evne, skal være rådende for køsystemet. I Norge baserer vi helsetjenestestrukturen på noe som kalles “LEON-prinsippet” som i praksis vil si at vi ønsker et helsearbeid som er så nært knyttet det lokale miljøet som mulig (desentralisering). Forkortelsen LEON står for “lavest effektive omsorgsnivå” Vi har derfor to skiller i norsk helsetjeneste:

Primærhelsetjenesten
Pasient består, sykdom kommer og går.
Driftes på kommunenivå. Det er også en del av grunnen til kommunesammenslåinger. I mediankommunen i Norge er det ~5000 innbyggere. Det vil si at halvparten av Norges kommuner har færre enn 5000 innbyggere. Likevel må alle disse småkommunene ha like godt tilrettelagt helsevesen som klart blir dyrt. Utsira er Norges minste kommune i innbyggertall og nest minst i areal. I følge statistisk sentralbyrå bor det per 1. januar 2017 201 personer i kommunen.Primærhelsetjenesten er ansvarlig for blant annet:
– allmennlegetjeneste
– legevakt
– fysioterapi
– sykehjem og aldershjem
– hjemmesykepleie
– helsestasjon
– jordmortjeneste
Spesialisthelsetjenesten
Sykdom består, pasient kommer og går.
Driftes på nasjonalt nivå og har fire organiserte statlige foretak:
– Helse Nord RHF (basert i Bodø), Finnmark, Troms,
Nordland
– Helse Midt-Norge RHF (basert i Stjørdal), Nord- og
Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal
– Helse Vest RHF (basert i Stavanger), Sogn og
Fjordane, Hordaland, Rogaland
– Helse Sør-Øst RHF (basert i Hamar), Vest- og
Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,
Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Østfold

Spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for blant annet:
– sykehustjenester
– laboratorietjenester inkl radiologi
– akuttmedisinsk beredskap
– nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste (113)

Andre land har forskjellige ordninger. I Sverige styres f.eks. både spesialist- og primærhelsetjenesten av fylket.

Hva trengs for å bygge et nasjonalt helsevesen?

Ressurser
Penger
Kunnskap
Utdanningsmuligheter
Personell
Utstyr
Legemidler
Institusjoner
Sykehus, forskningsinstitutt, eldrehjem usw.
Juridisk rammeverk

Nesten alle allmennleger jobber som fastleger. I 2017 var det ~4800 aktive fastleger og hver lege hadde en pasientliste på ~1106 pasienter. 90% av alle fastleger er selvstendig næringsdrivende. Fra et notat til rapport om norsk helsetjeneste (2014).

Private helsetjenester
Flertallet av tannleger jobber i den private tannlegehelsetjenesten med fri etablering og prissetting. Det tilbys likevel en offentlig tannlegehelsetjeneste som er drevet av fylkeskommunen. De fleste private helseinstitusjoner i Norge i dag er faktisk offentlig finansierte. Vi deler de private tjenestene ofte inn i to grupper:

Ideelle institusjoner
Målet er ikke finansiell gevinst, eksempel: Diakonhjemmet.
Kommersielle institusjoner
Målet er delvis finansiell gevinst, eksempler: Apoteker, privat helseforsikring, bedriftshelsetjenesten, alternativ behandling

Norge brukte i 2017 ~342 milliarder kroner på den offentlige helsetjenesten i følge statistisk sentralbyrå. Det tilsvarer ~65 000 NOK per innbygger (vekst på ~2000 NOK fra 2016). Flere faktorer bidrar til et stadig økende helseforbruk. F.eks. ser vi at verden (og Norge) blir stadig mer sekularisert. Når det ikke er noe liv etter døden å se fram til, blir de få årene vi har på jorda desto viktigere. Vi bruker da mer penger på forskning og behandling av symptomer relatert med aldring som såklart blir dyrt.

Utviklingstrekk i helsetjenesten
De siste hundre årene har det skjedd en drastisk endring i forventningene til pastienter. Før var tragedier som barnedød og andre uhell et akseptert naturlig onde. I dag forventer folk flest å leve til de blir 70-80 og leger er redde for å gjøre feil (erstatningskrav usw.). Individualismen er i sentrum og hvert liv blir dyrebart.

Teknologien utvikler seg raskt. For 20-30 år siden var det f.eks. regler mot å gjøre hjerteoperasjon på pasienter over 80 eller hoftetransplantasjon for eldre. Nå leser vi om pasienter nærmere 100 som får hjertetransplantasjon og alle får bytte hofte. Pasient-lege forholdet har blitt mer asymmetrisk (ikke lenger 1:1: en lege, en pasient). Eldre pasienter har ofte flere lidelser som må håndteres av tverrfaglige lag. Pasienter er generelt mer bevisste og vil vite mer. What-matters-to-you-kampanjen (6. juni) er et eksempel på en voksende tanke om et forbrukerorientert, individualisert helsevesen.

Med teknologien skjer det samtidig en stadig effektivisering av helsetjenesten. Før var det vanlig at pasienter lå på sykeseng 2-3 uker om gangen, mens i dag er gjennomsnittet ~3-4 dager. Etter fødsel i dag blir moren gjerne igjen på sykehuset bare i noen timer, mens før var det vanlig å være borte en uke. Et nødvendig onde? Kommersielle interesser?

Hva venter kommende medisinere?
Vanskelig å spå, men visse ting er uforanderlige (eller?):

Vi vil aldri (men aldri si aldri) kunne utrydde sykdom og avskaffe død.
Sykdom er en ensom tilstand.
Helsetjenesten skal ikke behandle sykdom, men syke mennesker.

Hvordan skal en lege holde seg oppdatert på alt det nye som finnes opp?
En god idé kan være å lese tidsskrifter. Et eksempel er Tidsskrift for Den norske legeforening. Melder man seg inn i Norsk medisinstudentforening får man et gratis eksemplar annenhver uke! Ragnhild Elise Ørstavik er utdannet lege, senere dr. ved UiO, og blant annet ansatt i Tidsskriftet. Hun kan nås via. email: ragnhild.orstavik@tidsskriftet.no. Målet til tidsskriftet er å formidle kunnskap og fremme kultur.

Bal Medicorum
Komitéen ved Bal Medicorum arrangerer vårballet. De har møte og valg torsdag om tre uker (13. september). Alle kan stille.

Forelesere: Magne Nylenna og Ragnhild Elise Ørstavik

Ressurser
presentasjon

Informasjon fra studieseksjonen og studentveiledningen

Fristen for å søke om tilrettelagt eksamen er for

Vårsemester 1. februar
Høstsemester 1. september

Tilrettelegging for tilstander som f.eks. pollenallergi må sendes igjennom en akutt søknad ikke tidligere enn syv dager før eksamen. Unntak innvilges da forskjellig fra sak til sak.

Fravær ved eksamen uten legeattest regnes som et eksamensforsøk. Studenten får da heller ikke gå opp til en utsatt eksamen. Legeattest må leveres senest tre dager etter første eksamen. Ved gyldig legeattest gjeldes ikke bruk av et eksamensforsøk og studenten får ta en utsatt eksamen. Dersom studenten blir syk under eksamen må lege oppsøkes samme dag.

Karakterskalaen ved Universitetet i Oslo går fra A (høyest) til F (lavest), hvor alle karakterer over F er en bestått eksamen. I løpet av modul 1 vil studentene ha tre eksamener. Sluttkarakteren regnes som et gjennomsnitt.

Får studenten karakteren F vil vedkommende motta beskjed og bli oppmeldt til en ny eksamen. Dersom studenten håper på å forbedre en karakter må de selv melde seg opp innen de gitte fristene (1. februar og 1. september). Beste karakter blir da gjeldende.

Ved digital eksamen vil hver student få automatisk tilbakemelding. Dersom studenten ønsker tilbakemelding eller begrunnelse i etterkant av en skriftlig eksamen vil de måtte be om det manuelt.

Klagefristen etter endt sensur er på tre uker. Da sendes klagen til klagekommisjonen som vanligvis vil bruke ~3 uker på å behandle den. Klagekommisjonen fører en blind omsensur. Det vil si at klagen ikke skal begrunnes. Resultatet kan gå begge veier, så det er lurt å tenke seg godt om først (be om begrunnelse!). Det er også mulig å klage på formelle feil under eksamen (feil i oppgavesett, dårlig gjennomførelse usw.). Da må det også legges ved en begrunnelse.

På UiO er det (mer enn) to regler og (minst) to måter å miste studieplassen/retten sin på:

Tregangersregelen
Hver eksamen kan tas opp inntil tre ganger
Firesemestersregelen
Studenten kan ikke være mer enn fire semestre forsinket i kurset

Det er mulig å søke om dispensasjon (å få frigjort et eksamensforsøk), men det er sjeldent det innvilges. Dersom studenten bryter en eller begge av reglene vil de miste ordinær studierett og kan ikke søke seg inn igjen som medisinstudent ved UiO. Firesemestersregelen gjelder ikke de som har fått innvilget permisjon. Medisinstudiet har egne frister for å søke om ordinær permisjon:

15. mai for påfølgende vårsemester
1. november for påfølgende høstsemester

De som søker foreldrepermisjon har flere regler, men samme frister. For sykepermisjon gjelder fristene:

1. april for vårsemester
1. november for høstsemester

Permisjon utover ett år sammenhengende innvilges bare i helt spesielle tilfeller. Studenter som har fått innvilget permisjon er ikke nødvendigvis garantert studieplass etter endt permisjon. Her er det prioriteringslisting som gjelder.

Eksamener i MED1100 kurset kan ikke tas opp igjen etter fullført MED2200. EXPHIL må fullføres innen start på modul 3.

Tillatte kalkulatorer

Les serviceerklæringen så ser du hva som forventes av deg og hva som forventes av universitetet. Ta kontakt med Hanne Moen om det er noen spørsmål. Bruk Si-Fra-systemet for å gi tilbakemelding (positiv/negativ) på det fysiske og psykososiale miljøet på UiO. Sikresiden.no er en god læringsressurs for studenter som er interesserte i å lære hvordan å takle og forebygge akutte situasjoner.

Det er lov å bruke fremmedspråklig ordbok i modul 1, men ikke senere. Modul 6 (9. semester) foregår på engelsk.

Ord fra Håvard og Yulia (studentveiledningen)
Studentveiledningen er veiledning for studenter av studenter. Sajad Maghsoudi er veileder for odontologistudentene. Alle veilederne har taushetsplikt. Spør dem om alt fra:

Erfaringer som student
Bøker
Utveksling
Eksamensangst
Personlige problemer

Konklusjon: ALT.

Kontorene deres er i 1. etg på Domus Medica ved MED-studieinfo. Åpningstidene varierer etter timeplanene til veilederne. De kan kontaktes via. mail:

studentveiledning@medisin.uio.no
studentveiledning@odont.uio.no

Kulltillitsvalgt
Ny tillitsvalgt velges hver modul. Arbeidsoppgavene inkluderer:

Ta opp saker som angår kullet
2x møter med andre tillitsvalgte
Møter med modulutvalget

For første modul er det felles tillitsvalgt for medisin- og odontologistudentene. Den tillitsvalgte får til gjengjeld for arbeidet ett utvekslingspoeng hvert semester.

Foreningsdag
I år er det foreningsdag for medisin- og odontologistudentene 28. august fra kl. 10 til 13 utenfor det store auditoriet.

Foreleser: Hanne Moen

Ressurser
Presentasjon

Hvordan spise sunn mat på studentbudsjett? Tips om innkjøp, menyer og oppskrifter for dine første 30 dager som student

Spredt rundt om i verden finner vi steder som i faglitteraturen er blitt kalt “blå soner” (blue zones) hvor folk lever (statistisk betydelig) lengere enn gjennomsnittet. Drevet av en drøm om lengre forskningskarrierer har de (forskere) forsøkt å komme i bunns i hvorfor akkurat de blå beboerne skal få nyte et priviligert og unormalt langt liv.

Funnene fra forskningen viser at de som lever i de blå sonene deler visse livsstilstrekk som bidrar til et lengere liv:

Familie er viktig i den lokale kulturen
Felles måltid usw.
Mindre røyking
Stor andel plantebasert kosthold
Fysisk aktivitet integrert i hverdagslivet
Beboerne nyter et rikt sosialt miljø uavhengig av alder

Oppsummerte tips fra UiO for å holde styr på matbudsjettet:

Lag og spis mat med andre
Lettvinthet er dyrt
En lavere pris medfører vanligvis mer jobb for forbrukeren. Gjerne fiske selv eller gå i skogen for å plukke bær og sopp. Ferdig filetert fisk koster mer enn f.eks. å kjøpe en hel fisk.
Sammenlign kilopris for å få mest mat for pengene
Reduser matsvinnet
Det sies at nordmenn kaster hver fjerde bærepose med mat. Sjekk ut matvett.no for hjelp. Av det som kastes, havner frukt og grønnsaker øverst, etterfulgt av matrester og brød (tips: frys ned brødet du ikke skal spise!). Gruppen som kaster mest utgått mat er de < 40. Husk at forholdet mellom utgått dato og at noe ikke kan spises ikke alltid er ekvivalent.
Hva er sunn mat?
Spør ernæringssjef Rune Blomhoff.
Spis regelmessig, ikke for mye, mest plantebasert
Lag en ukesmeny
Lag en handleliste
Kjøp inn basisvarer
Kondimenter, buljong
Kjøp inn ferskvarer en gang i uka
Kjøp mat med lang holdbarhet
Spar på restene
Se etter varer som er på tilbud
Dårlig holdbarhet, salg usw.
Se etter apper som kan hjelpe deg spare penger på mat
Eksempel: Too Good To Go
Ta oppvasken med et smil!
Om dere trives sammen når dere tar oppvasken er det et tegn på noe godt.

Foreleser: Christine Henriksen

Ressurser
Presentasjon

Innledning, sannsynlighetsregning I

Hvorfor statistikk på medisinstudiet?
The New england Journal of Medicine, et av verdens mest toneangivende medisinske fagtidsskrifter, samlet en liste av det de mente var de viktigste innovasjonene innen medisinsk behandling de siste tusen årene. På den listen hadde de inkludert medisinsk statistikk. Hvorfor det? Jo, fordi det er et viktig verktøy for å dokumentere og tolke data. Behandlingsprosessen forenkles ofte til fire steg:

Forebygge
Hva er årsaken?
Diagnostisere
Hvilken sykdom?
Behandle
Hvilken behandling?
Prognose
Hvordan går det etter?

Alle de fire trinnene har en viss mengde usikkerhet. Statistikkens oppgave er å kvantifisere denne. Siden 1950 har statistikk bare blitt viktigere og viktigere innen medisinsk forskning.

Det er klart at leger i løpet av karrieren vil komme i møte med pasienter som har dårlig kjennskap til statistikk og stor tiltro til tabloidmagasiner. Konklusjoner dratt fra statistiske data blir ofte mistolket og forenklet. I praksis er det svært tøft å finne koblinger som er 100% sikre. F.eks. var det en gruppe i Kina som drev forskning på om chili kunne forlenge livet. De samlet ~500 000 folk, spurte dem om spisevanene deres, og fulgte dem opp i 9 år. Resultatene tydet på at de som (hevdet at de) spiste chili 1-2 ganger i uka hadde i snitt en dødelighet som var ~10% lavere enn kontrollgruppen. De som spiste chili mer enn > 3 ganger i uka opplevde en reduksjon på 14%. Relativ risiko var satt til 0.86. Likevel er det ikke så enkelt som at man dermed kan fastslå med sikkerhet at chili øker forventet levealder. Studien kontrollerte for eksempel ikke for andre faktorer (salt-inntak, livsstil osv.). Derfor var konklusjonen at studien i likhet med andre epidemiologiske studier kun kunne etablere assosiasjoner.

I sammenheng med medisinsk statistikk, er det noen stikkord det er lurt å ha orden på:

Epidemiologiske studier
Studiet av helsetilstand og sykdomsutbredelse i en befolkning, og av årsaker til sykdom og død.
Prospektiv studie
En prospektiv studie går gjerne under navnet kohortstudie. I epidemiologi betegner det studier hvor grupper følges opp over tid og undersøkes for sykdom.
Median
I statistikken er medianen den verdien av en variabel som ligger midt i det statistiske materialet. Det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. Dersom antallet observasjoner er et partall defineres medianen vanligvis som det aritmetiske gjennomsnittet av de to midterste verdiene.
Relativ risiko
Den relative risikoen er forholdet mellom sannsynligheten for at individer som har blitt eksponert for sykdomsfremkallende fenomen utvikler død eller sykdom og tilsvarende sannsynlighet for dem det ikke gjelder.
Assosiasjoner / kausale sammenhenger
Det er viktig å skille assosiasjon og årsakssammenheng. En kausal sammenheng mellom to fenomener er når et av dem fører direkte til det andre. Begrepet assosiasjon er vagere og brukes for å beskrive styrken til forholdet mellom to fenomener.
Kontrollere for
Diskutere variabler og studiestruktur
Konfunderende faktor
Når assosiasjonen mellom to hendelser (delvis) kommer av at begge har en felles årsak kalles det en konfundering. En konfunderende faktor kalles også for en bakenforliggende faktor. Dersom sammenhengen mellom årsaks- og virkningsvariablene skyldes en bakenforliggende faktor sier vi at sammenhengen er spuriøs. Kort fortalt: forskere finner en assosiasjon mellom A og B. Det viser seg at C påvirker både A og B (eller direkte forårsaker). Sammenhengen mellom A og B blir da spuriøs. Det vil si at en tilsynelatende kausal sammenheng ikke egentlig er tilstede enten tilfeldig eller grunnet en tredje faktor C som da kalles en konfunderende faktor.
Eksempel på en konfunderende faktor:
Morens alder påvirker sannsynligheten for at fosteret utvikler Downs syndrom. I en undersøkelse av prevalensen av Downs syndrom i hvert søskenledd (første barn, andre barn, tredje barn usw.), kan morens alder kalles en konfunderende faktor.

Typer data
I første omgang har vi to (tre) typer data:

Kategorisk data
Data som skal settes i bestemte “kategorier”, eksempel: kjønn, fødeland, sivilstatus, andeler (30% av X)
Kontinuerlig data
I all hovedsak numeriske data, eksempel: alder, vekt, blodtrykk, kolesterol-nivå (riktignok telles kanskje ikke alder i praksis som en type kontinuerlig data da det sjeldent forekommer at folk svarer med desimal).
Diskrete numeriske data
Eksempel: telledata, teller antall (eks. antall mål i en fotballkamp). Innen diskrete numeriske data gjelder kun naturlige tall.

Standardavvik og prevalens
Standardavvik er definert som kvadratroten av variansen, på engelsk variance, og er et mål for spredningen av verdiene i et datasett (verdienes gjenomsnittlige avstand fra tyngdepunktet / det aritmetiske gjennomsnittet). Det er et viktig verktøy fordi andre metoder som for eksempel min-maks ser bare på ekstremene, noe som ikke nødvendigvis er nyttig for å illustrere den faktiske fordelingen av verdiene.

Prevalens er enkelt forklart andelen av en befolkning med en viss tilstand. Per 31. desember 2016 var det registrert 7507 pasienter i live med lungekreft. På samme tid var befolkningstallet i Norge ~5 258 317. Vi regner ut andelen (andel = kakestykket (7507) / kaken (5 258 317) og får som svar ~ 0.00143. Prevalensen av lungekreft i Norge var altså ved nyttår 2016 ~14.3 per 10 000 innbyggere. Det går an å trekke linja lenger og se på hvordan prevalensen har utviklet seg gjennom årene. Observasjoner viser nemlig at prevalensen av lungekreft har økt de siste årene. Hva kan det tyde på?

Flere tilfeller?
Bedre overlevelse?
Flere overlever lengre med lungekreft (og generelt)
Endring i diagnostiske kriterier?
Hva skal betegnes som lungekreft?

Ressurser
Det anbefales å sjekke ut fagsiden for medisinsk statistikk. SPSS er en programvarepakke som vil utnyttes i kurset. UiO har skrevet en egen instruksjonsmanual for å hjelpe studentene med innføringen. Det er ikke tenkt at medisinstudenter skal lese gjennom hele manualen, men den er nyttig for å bla i når det trengs.

Dersom man er stolt eier av Aalens bok, er det greit å vite at kapittel 7 (poissonfordeling), 12 (logistisk regresjon), 14 (Bayesiansk analyse) er utenfor pensum.

Foreleser vil være tilgjengelig for veiledningstimer gjennom semesteret. Det er først og fremst et lavterskeltilbud hvor studenter kan få svar på spørsmål de har rundt faget. “Åpningstidene” ligger ute på fagsiden. Det blir fort kø når det nærmer seg eksamen, men av erfaring lite fart før den tid.

I gruppeundervisningen i statistikk blir smågruppene på 10 igjen delt i to grupper på 5 (dvs. f.eks. 1A & 1B, 2A & 2B, usw.) som deretter blir satt sammen tre og tre. Gruppeaktivitetene kommer hovedsakelig til å finne sted i PC-stuene R211 (plass til 35, Rotunden), og en mindre (plass til 25, 2. etg ved bokhandleren Akademika). Første gruppeundervisning fredag 24. august. Opplegget er ment å være studentdrevet. Alle gruppene skal forberede en presentasjon / forelesning på et tema.

Beskjed fra foreleser
Ikke vær redd for å stille spørsmål du synes er dumme eller tåpelige!

Foreleser: Magne Thoresen

Ressurser
Presentasjon

Helse i et samfunnsperspektiv

Samfunnsmedisin handler om sammenhengen mellom folks helse og hvordan samfunnet er strukturert. Perspektivet kan sammenlignes med bruk av programmet Google Earth. Det er mulig å zoome inn på “pasientnivå” samtidig som det helhetlige bildet (av planeten) bevares. Kort fortalt: årsakssammenheng mellom makro og mikro.

Et eksempel på en studie innenfor fagfeltet kan være sammenhengen mellom forventet levealder og sosioøkonomisk bakgrunn. I Oslo er det for eksempel en forskjell på ~10 år i forventet levealder mellom beboere i vest- og østkant. I Glasgow er det bydeler med enda større skille (~30 år), hvor bydelen med lavest forventet levealder kan sammenlignes med utviklingsland som Ghana. Vi vet ikke nøyaktig hva det kommer av, men vi kan hypotisere. Faktorer som har betydning for folkehelsen kaller vi sosiale helsedeterminanter. Da ser vi på hvilke miljøfaktorer, biologiske faktorer, sosiale faktorer (usw.) som kan virke svekkende eller styrkende for helsen. Røyking er et eksempel på en faktor som det viser seg at personer med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn har det vanskeligere for å slutte med. Koblingen mellom dårlig tannhelse og økonomisk evne er også interessant. Hvorfor tror dere det er slik?

Rudolf Virchow anses av mange som sosialmedisinens far (pappa).

Samfunnsmedisin er et stort fagområde som inkluderer studier som

Epidemiologi
Trygdemedisin
Medisinsk jus
Forebyggende medisin

og to spesialiteter utenfor sykehuset:

Arbeidslege
Samfunnslege

Kurset er lagt opp slik at det til sammen vil være 8 forelesninger og 5 gruppearbeider. Det anbefales å sjekke ut fagsiden og melde seg inn i facebook-gruppen (Samfunnsmedisin UIO H18) for å holde seg oppdatert med det som skjer, har skjedd, og skal skje videre.

Foreleser: Anne Helene Kveim Lie

Ressurser
Presentasjon
Kompendium i samfunnsmedisin
Fagplan i samfunnsmedisin

EXPHIL I. PLATON

Alle som ønsker grad ved Universitet i Oslo må avlegge en exphil-eksamen. Norge har tradisjonen fra Danmark som først avviklet filosofikum i 1971, men som nå per 2018 har planer om å gjeninnføre ordningen under et annet navn: Akademia.

Bøkene i exphil revideres hele tiden. For at alle nogenlunde skal kunne følge samme program, er det viktig at:

Exphil 1 er fra senest 2013
Exphil 2 er fra senest 2009

I bøkene er det både sekundær- og primærtekster hvor begge deler er pensum.

Karakteren i exphil bestemmes 60% av en semesteroppgave og 40% av en hjemmeeksamen (eventuelt firetimers skoleeksamen). Begge innleveringene må lastes opp digitalt gjennom Inspera den 4. desember (og bestås). Det skal i tillegg leveres inn to tekster i løpet av året, hvorav den første teksten hovedsakelig er skrivetrening, men obligatorisk for å få gå videre til den andre teksten. Den andre teksten skal være et utkast med tilbakemelding og senere leveres inn som semesteroppgaven.

For de som velger selvstudievarianten av exphil er det ingen obligatoriske aktiviteter. Det tilbys til sammen 20 dobbelttimer med forelesninger som er frivillige å delta på (fravær ved eget ansvar). Hver forelesning holdes tre ganger, så om et tidspunkt ikke passer finnes andre. Det er viktig å se på planen fordi forelesningstidene (og stedene) varierer. Notater legges ikke ut, men forelesningene podcastes. For deltakere i seminarvarianten tilbys det i tillegg til forelesningene syv dobbelttimer med seminarer hvor det føres fravær. Av de første seks må det registreres tilstedeværelse i minst fire for å kvalifisere for eksamen. Dersom fraværet overskrides må studenten eventuelt selv melde seg opp til selvstudievarianten. Detaljer finnes på nettsidene til uio.

Seminarene er lagt opp slik at de i hovedsak skal gi øvelse i å skrive. Det gjennomgås ikke så mye pensum annet enn tekster foreleser selv mener er relevante for undervisningssituasjonen. Seminargruppene vil møtes annenhver uke.

Mulig å bestå på bare notater fra forelesning?
Enkelt svar: Nei.

Hva er målet med exphil: Hvorfor er det obligatorisk?
Det kan virke som om det er for å få kjennskap til historien, men det er feil. Exphil handler om å få innblikk i ulike tema og problemstillinger som angår de mest grunnleggende trekkene ved virkeligheten. Med andre ord: exphil skal åpne for nye perspektiver og måter å tenke på. Et nøkkelord: metafysikk.

Første tekst: Menon av Platon
Aristoteles var elev av Platon. Vi anser dem i dag som grunnpillarene innen vestens vitenskaplige og filosofiske tradisjon. Likevel er det en mann som står dem begge bak, nemlig Sokrates. Platon var en av Sokrates sine mange studenter, men grunnen til at han skrytes mer av har med at Sokrates motstod å etterlate seg skriftlige verk. Alt vi vet om Sokrates kommer fra sekundærkilder, hvorav Platon er en av de største bidragsyterne. En av tekstene han skrev ned om Sokrates er en dialog ved navn Menon. I motsetning til de fleste andre forfattere fra antikken har vi grunn til å tro at Platos 35 overlevende verk er en komplett samling.

Kjennetegnet til Sokrates var at han likte å sette filosofien på prøve (i praksis). Med det menes det at han vandret rundt og utfordret andre til å redegjøre for seg. Diskusjonspartnerne hans var ofte valg blant innflytelsesrike skikkelser som nøt respekt (av og til ubegrunnet). Sokrates ville forsøke, gjennom dialog, å avsløre det han mente var pretensjoner. Det er klart at ingen liker å bli avslørt som bløffmaker. Han ble derfor ansett som en nokså ubehagelig type. Når det er de mektige i samfunnet som har et slikt inntrykk, kan det også tenkes hvordan det gikk med ham til slutt. Det var krise i Aten etter at de tapte Peloponneskrigen mot Sparta og de lette etter syndebukker. Naturligvis er det de intellektuelle som får skylden og Sokrates dømmes til døden i 399. Han regnes altså som en såkalt filosofiens martyr.

Metoden hans gikk ut på å stille spørsmål, men ikke nødvendigvis svare på dem. Han ønsket å vekke noe i menneskene rundt ham. Som en jordmor, ønsket han å hjelpe samtalepartneren bære frem eller føde en ny og egen tanke.

To av hans kjente sitater:

Erkjenn deg selv og artikuler det du står for som en selvstendig og rasjonell person
Jeg vet at jeg intet vet

Platon grunnla en institusjon kalt Akademiet og samlet begavede yngre mennesker for å forske, hvorav vi i dag har ordet akademi. Institusjonen vedvarte i over 1000 år og var et sentrum for filosofi og vitenskap gjennom hele antikken. Strukturen vi så da er grunnlaget for dagens skoler, universiteter, og forskningsinstitutt.

Tilbake til Menon
Spørsmålet som går igjen i hele dialogen er om det er mulig å lære dydighet. Hvorfor er noen dydige og andre ikke?

Det er to mulige svar:

Det er naturlig og medfødt.
Det er opplært gjennom oppdragelse

Altså er mennesker født sånn eller blitt sånn?

Det er viktig å påpeke at Menon ikke spør fordi han er en spesielt intellektuell eller nysgjerrig type. Han spør fordi det var et hett tema i samtiden. Hvorfor var det det? Jo, fordi det fikk konsekvenser for pedagogikk og hvem som fikk delta i den politiske prosessen. Aten var på dette tidspunktet i skiftet fra et aristokrati til et proto-demokrati. Det er naturlig at aristokratene forsøkte å holde på sine tidligere privilegier, og hvordan gjorde de det? Dersom dydighet var medfødt og kun de med dydighet fikk delta i den politiske dyd, kunne aristokratene argumentere for at bare deres samfunnsgruppe ble født med slik. Med et monopol på den politiske dyden, hadde de da også fått monopol på den politiske prosessen.

Kronargument for kvinners stemmerett
Anta at kvinner ikke har politisk kløkt. I såfall, hvorfor det? Aha, fordi de ikke har stemmerett! Samme type argument brukte proto-demokratene mot aristokratene også den gang da. I proto-demokratiet kunne riktignok verken kvinner, slaver, eller utlendinger stemme. I praksis var det kun 15% av befolkningen som var frie menn og kunne delta i den politiske prosessen.

Menon gjorde tre forsøk på å svare på hva dydighet er:

Dyd er for menn å være i stand til å styre byens affærer. For kvinner er dyd å kunne forvalte husholdningen. For ungdom er det å respektere andre og eldre mennesker osv.Menon svarte her med eksempler. Sokrates konfronterer ham med en anekdote. Om han hadde spurt hva en figur var og fikk som svar at en sirkel eller en trekant var en figur, hadde det likevel ikke svart på essensen i spørsmålet, nemlig hva det er som gjør en figur til en figur.
Dyd er å være i stand til å herske over mennesker.
Er enhver maktbesittelse et eksempel på å være dydig? Hva med en despot?
Å være dydig vil si å strebe etter gode ting
Hva med despoten? Han har evne til å strebe etter det han mener er gode ting, men verdiene hans er ikke nødvendigvis noe som kan karakteriseres som dydige. Det samme gjelder en med dydige verdier, men som ikke har evne til å strebe etter dem. Ingen av disse har dyd.

Etter alle nederlagene blir Menon rådvill og forsøker å gå til motangrep. Han gjør dette fordi han mister ansikt. Dette gjør han ved å presentere det som senere skal bli kjent som Menons paradoks.

For å kunne undersøke en sak må du vite hva du skal undersøke. Om du vet hva du skal undersøke har du svaret fra før. Om du ikke vet hva du leter etter kan du heller ikke finne det. Du kan heller ikke vite det om du har funnet det.

Sokrates mener paradokset hans er et falsk paradoks fordi det er avhengig av en feil forutsetning. Menon går utifra at det bare finnes to muligheter. Enten vet man alt om noe eller ingenting. I praksis er dette sjeldent tilfelle. De fleste er i en slags midtstilling når det gjelder de fleste tema.

Alle har noe i seg som kan mobiliseres slik at man kan lære. Sokrates illustrerer dette ved å få en av slavene til Menon til å innse at sidene til et kvadrat som er dobbelt så stort som et annet kvadrat er like lange som diagonalen i det minste kvadratet. Slaven forsøker å komme frem til svaret tre ganger selv, før Sokrates til slutt avslører veien til løsningen. Menon ydmykes selvsagt veldig av situasjonen som utfolder seg. Kan det tenkes at en slaveeier har noe å lære av slaven sin?

Videre ser vi at situasjonen mellom Sokrates og Menon er nokså parallell med Sokrates og slaven. Hver person gjorde tre forsøk til de måtte si seg tapt for Sokrates sitt overveldende (skarpe) sofisteri.

Foreleser: Øyvind Rabbås